David Gørrisen Klim

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

David Gørrisen Klim (født 1643, død 14. mai 1714) var lagmann i Skien fra 1693 til sin død.

Embetskarriere

Klim var viselagmann med ekspektanse fra 1686. Han ble bestallet til lagmann den 10. august 1693 etter forrige lagmanns død.

Klim var assessor i Overhoffretten ca. 1700–1706. Han var assistensråd fra 1704 til 1706. Klims søknad var dat. Loftstua 25. juli 1693.[1]

Klim ble tiendeforvalter ca. 1667, sorenskriver i Østre Råbygdelaget Bestalling 21.10 1672,[2] forvalter for Kongsberg sølvverk 1679–1681 og fogd i Numedal 1680. Han var også viselagmann i Stavanger en periode fra 1689.[3]

Klim var medlem av Bergrådet og Overbergamtet fra 1690.

Lagmann

I 1697 ble Christian Stockfleth, stiftamtmann i Akershus og justitiarius i Overhoffretten og amtmann Paul Glud, amtmann i Buskerud, oppnevnt som kommisjon for å behandle klager fra allmuen om diverse overgrep fra fogder, sorenskrivere og lensmenn i Numedal og også fra David Gørrisen ang. bygselpenger som han krevde inn da han var fogd.[4] Den 27 november s.å. ble prokurator Jens Grønbech oppnevnt til å føre saken for bøndene mot Klim og de andre tjenestemennene som allmuen klaget over.[5]

I 1697 fikk David Gorrisen befaling om straks å avsi dom i skiftesak etter avdøde assessor i Overhoffretten og president i Skien, Markus Barnholt.[6]

Stiftamtmann Christian Stockfleth fikk 12. september 1699 ordre om å oppnevne en lovkyndig mann (som settelagmann) til å dømme i en ankesak der lagmann Klim var motpart.[7]

Den 6. november 1700 fikk en sorenskriver og byfogden i Larvik befaling om å være kommissærer i en eiendomstvist som ble tillatt stevnt for retten på nytt og der lagmannen og den lokale sorenskriveren var inhabil fordi de hadde hatt med saken å gjøre tidligere.[8]

Den 6. oktober 1703 fikk Klim befaling om å beramme et ekstraordinært lagting der generalfiskal Hjeronimus Brugmann skulle føre sak mot tolleren og tollbetjenten i Kragerø for underslag (bl.a. innsmugling av 4000 pund tobakk).[9]

Kommissær

Den 26. juni 1688 ble Klim oppnevnt sammen med viselagmann Morten Bontzen på Opplandene som kommissær i en gjeldssak, se artikkel om Bontzen.[10]

Den 20. oktober 1688 ved befaling til stattholderen skulle David Gørrisen og Nils Mechlenburg åpne Brostrup Gieddes forseglede dødsbo og ta ut dokumenter som kunne gi opplysninger om Ove Langes og Anne Margrete Langes arv.[11]

Klim var medlem av kommisjoner vedrørende Sølvverket i 1689.

Han og bergråd Nils Mechlenburg ble i 1689 oppnevnt som kommissærer i en gjeldstvist mellom Tobias Graner i Kongsberg og bergråd Tobias Fleischer.[12]

Den 29. januar 1689 fikk David Gørrisen, berghauptmann Henrik Schlanbusch og bergråd Niels Mecklenburg i oppgave som kommisjon å undersøke forholdene omkring skysskaffer Åmund Eriksen Gåsum som skal ha vært utsatt for vold og arrest.[13]

Den 27. juli 1689 fikk stattholderen befaling om å oppnevnes Klim og sorenskriver Mathias Pedersen til kommissærer til å behandle skiftet etter avdøde kommerskommissær Laurits LauritsenBragernes. Det var tidligere oppnevnt kommissærer slik at partene nå hadde to hver.[14] Ved befaling av 9. november 1689 fikk en rekke personer beskjed om å foreta undersøkelser i boet etter Laurits Lauritsen.[15]

Den 28. juni 1690 ble David Gørrisen som viselagmann og birkedommer ved Larvik grevskap Johan Bøckmann oppnevnt som kommissærer i en tvist mellom tidligere rådmann i Skien Gjert Hansen og hans bror lagmann Iver Hansenom gjensidige fordringer og tilgodehavender.[16] Den 17. januar 1691 fikk kommissærene ordre om å få fortgang i saken.[17]

Familie

Klim ble født 4. oktober 1643 i Christiania eller på Jylland.[18] Han døde 14. mai 1714. Foreldrene var Gørres Fredriksen, død 1667, rådmann i Oslo, og Maren Jørgensdatter, død 1654.

Klim var gift med Magdalena Høyer, f. 1664, d. 1734 på Kongsberg der hennes far, den tyskfødte Egidius Johansen Høyer, d. 1682, var tysk prest. Moren hennes var Maren Moyesen, d. 1702.

Barn:

a. Antine Sophie, f. 1683; gift 29.09.1699 på Loftstuen med Johan Michael Wiese fra Tyskland, som ble tysk prest på Kongsberg.
b. Egidie Marie Klim, døpt 13.09.1685 Hedenstad, Sandsvær; gift 08.06.1728 med Niels Høst i Skien.
c. Magdalene, f. 1688, gift med sorenskriver Hans Morland, f. ca. 1677. d. 24. april 1714. Han bodde på Flom i Flåbygd, Kviteseid.
d. David, døpt 09.041.690, d. 1724; kaptein ved Vesterlenske regiment.
e. Gregoriette Marie Klim , døpt 01.07.1684 Hedenstad, Sandsvær, gift i Christiania 17.11.1730 med Premiermajor Christian Herboe.
f. Anna, døpt 13.07.1693 i Hedenstad, begravet 11.02.1752 fra Christiania domkirke, gift 1) i Skien 19.10.1717 med prokurator Jens Madsen Gram, f. ca. 1690 i Skien begravet 15.02.1735 i Christiania; gift 2) 26.09.1739 med byens første politimester, Mathias Hansen Stub døpt 06.05.1704 i Christiania begravet 24.06.1768 i Christiania.

Bosted

Klim hadde Søndre Gjerpen som residensgård. Det ble gjort et forsøk på å makeskifte gården til enken etter forrige lagmann, men det lyktes ikke trolig fordi hun ikke hadde ressurser til å gjennomføre makeskiftet. Klim fredlyste Søndre Gjerpen på tinget 17. februar og på rådstuen 12. mars 1696 som «Laugstolens residensgård». Klim bodde ikke på lagmannsgården i Skien, men holdt den likevel i god stand.

Klim skal også ha eid en større bygård i Skien.

Han bodde det meste av tiden på Loftstuen i Hedenstad ved Kongsberg (til gården ble solgt i 1712).

Referanser

  1. Norske kongebrev, bd. V, sak 1693:130, jfr. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1686:64.
  2. Norske Kongebrev bd. II, sak 158- 8.11.1677
  3. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:120.
  4. Norske kongebrev, bd. VI, sak 1697:141.
  5. Norske kongebrev, bd. VI, sak 1697:202.
  6. Norske kongebrev, bd. VI, sak 1697:199.
  7. Norske kongebrev, bd. VII, sak 1699:154.
  8. Norske kongebrev, bd. VII, sak 1700:219.
  9. Norske kongebrev, bd. VII, sak 1703:316.
  10. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:161.
  11. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:318.
  12. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:120.
  13. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:16.
  14. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:72, 156.
  15. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:226.
  16. Norske kongebrev, bd. V, sak 1690: 185.
  17. Norske kongebrev, bd. V, sak 1691:7.
  18. Weidling 2000: 213.

Litteratur

Mange av opplysningene er hentet fra Chr. C. Bruun: «Skien lagstol gjennem 500 år», i Årsskrift, Historielaget for Telemark og Grenland, 1940, s. 5-36 og fra Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 213f.


Fiat-justitia medium.jpg David Gørrisen Klim er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.