Johan Bøckmann
Johan Bøckmann (født 1629 i Danmark, død 1701 i Larvik) var blant annet bergamtskriver, birkedommer i Larvik grevskap og direktør ved Kongsberg Sølvverk.
Han er stamfar til den norske grenen av Bøckmann-familien som har aner som kan føres tilbake til Mecklenburg.
Han ble gift første gang omkring 1656 med Maria Schumacher (d. omkr. 1658), datter av rådmann i Roskilde Albert Aspsen Schumacher og Anne Schrøder. Den 18. september 1659 ble han gift med Maren Dorthea Nilsdatter (d. omkr. 1662), datter av borgermester i Skien og senere Bragernes Niels Jensen og Maren Pedersdatter. Den 9. mars 1668 ble han så gift for tredje gang med Dorothea Gottlænder (d. 1713), datter av Paul og Maren Gottlænder i København.
Med sin tredje kone hadde han blant annet sønnen Abraham Johansen Bøckmann, som var far til blant annet kjøpmann og reder Søren Bøckmann. Blant hans etterkommere finner vi sorenbirkskriver Abraham Sørensen Bøckmann (d. 1786) og stortingsrepresentant Søren Bøckmann (1771–1841).
Johan Bøckmann var amanuensis for den svenske friherren Salvius i Stockholm til 1652. I 1653 ble han bergskriver ved Kongsberg Sølvverk. Han ble så bergamtskriver ved Overbergamtet 1656, og overbergamtskriver 1667–1687. Han satt som direktør ved Sølvverket til 1688, da han ble overinspektør og birkedommer i Larvik grevskap. Sistnevnte embeter hadde han til sin død.
Den 12. juni 1683 fikk stattholderen befaling om å oppnevne viselagmann Morten Bontzen og Bøckmann som kommissærer i en eiendomssak om gården Vestby.[1]
Den 6. juni 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne en kommisjon med Bøckmann, viselagmann Morten Bontzen, rådmann i Kristiania Hans Carstensen og trelast- og tiendeskriver i Drammen Hans Grønbeck i en kommisjon som skulle behandle en sak mellom saltkompaniets direktører og Anders Svensen i Christiania.[2]
Den 24. desember 1686 ble Bøckmann og viselagmann Morten Bontzen oppnevnt som kommissærer i en arvesak.[3]
Referanser
Kilder
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 145f.