Folkereisning mot krig

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Folkereisning mot krig (FMK) ble grunnlagt i 1937 som norsk avdeling av den internasjonale fredsorganisasjonen War Resisters' International. Grunnleggerne var Olaf Kullmann og Lilly Heber. Størst aktivitet var det i perioden fra 1960-åra og fram til rundt årtusenskiftet, med den kalde krigen som bakteppe. Organisasjonen engasjerte seg spesielt i militærnekting, kampen mot atomvåpen og protester mot kriger rundt om i verden. Fra 1968 til 2005 ga FMK ut tidsskriftet Ikkevold. Det er i 2018 svært liten aktivitet i FMK, men Ikkevolds nettside eksisterer fortsatt.

I 1962 begynte FMK å gi ut tidsskriftet Pax. I 1964 etablerte kretsen rundt dette bladet Pax Forlag.

I 1980 ble Kampanjen mot verneplikt etablert for å arbeide for totalnektere, altså de som nekta både militær- og siviltjeneste. Årsaken var at FMKs arbeid i all hovedsak var retta inn mot de som valgte å gjøre siviltjeneste. Etableringa av KMV var ikke noen splittelse, og de fleste aktivistene i KMV – som ikke var en regulær medlemsorganisasjon – var samtidig medlemmer av FMK.

Ikkevold-saken i 1983–1986 førte til stor oppmerksomhet omkring tidsskriftet og organisasjonen. I oktober 1983 utførte politiet en razzia mot tidskriftets kontor i Oslo, etter at redaksjonen i en artikkel hadde skrevet om et hemmelig anlegg på Andøya som var del av det amerikanske overvåkingssystemet SOSUS. Hjemmene til tolv redaksjonsmedlemmer ble også ransaka. Sju av dem ble tiltalt for spionasje. De ble dømt i Oslo byrett i 1985, men Høyesterett oppheva dommen og krevde ny behandling. Oslo byrett dømte dem igjen i 1986, men også denne gangen ble dommen oppheva av Høyesterett, og nå endte det i frifinnelse.

En viktig årsak til at aktiviteten har gått ned var at det fra 2000 ikke lenger var krav om å bevise en pasifistisk grunnholdning for å få fritak fra militærtjenesten. Før dette hadde en svært høy andel av militærnekterne slutta seg til FMK. I 2012 ble også siviltjenesten avskaffa.

FMK er medlem av Norges Fredsråd.

Litteratur og kilder