Fugletelg i Østfold
| Fugletelg | |
|---|---|
| Gymnocarpium dryopteris (L.) Newman | |
| Skjørlokfamilien | |
| |
| Barskog, Kjellandsvik på Jeløya. 9.7.2014 | |
| |
| 213 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1343 av 4680 km-ruter | |
| 1393 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2022 |
Fugletelg er hjemlig, svært vanlig art med nordøstlig utbredelse som hovedsakelig finnes i skyggefulle skoger i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Fugletelg er en hjemlig svært vanlig art i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen og vidt utbredt i Østfold[1]. Den er hyppigst i noe lavereliggende skogslandskap, og er mer frekvent under marin grense enn over[2].
Økologi
I Østfold vokser fugletelg i hovedsakelig i skyggefull skog gjerne langs bekkedrag, men også i skyggefulle bergvegger.
Oppdagelseshistorikk
I litteraturen er fugletelg først omtalt under navnet Polypodium dryopteris fra Hvaler av Robert Collett i 1868 som skriver ”Paa de fleste af Øerne tem. Alm.”. Collett skriver også at også Bl. (= Mathias N. Blytt) fant arten på Hvaler i 1827[3]. Iflg. M.N. Blytts upubliserte dagbok så omtaler han arten fra Storøe i begynnelsen av august 1827 under navnet Polypodium dryopteris. Det eldste belegget er samlet fra Jeløya i Moss 14. september 1902 av Bernt A. Lynge[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Det finnes ikke data som viser evt. endringer i utbredelsen i Østfold, men bestandsskogbruk er neppe en fordel for arten. Det er vel også sannsynlig at fugletelg neppe ble favorisert av skogsbeite som har opphørt i Østfold. I Bohuslän har man ikke funnet endringer i utbredelsen mellom 1940- og 2000-åra[5].
Forvaltningsstatusåra
Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)[6] i Norge og samme er tilfelle for Østfold selv om arten ikke trives med bestandsskogbruk.
Kilder og litteratur
- ↑ Østfold botaniske forening. Fugletelg i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Fugletelg i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Lynge, Bernt A. 14.9.1902. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av fugletelg Gymnocarpium dryopteris for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.