Gårdsnummer

Et gårdsnummer eller matrikkelnummer er et nummer som er tilordnet en matrikkelgård. Gårdsnummer ble første gang tatt i bruk i forbindelse med matrikkelarbeidene på 1660-tallet, men nummereringen har siden vært gjenstand for revisjon.

Det var 1838-matrikkelen som innførte begrepet matrikkelnummer for matrikkelgården, med en serie løpenummer for de enkelte bruka. Denne nummereringa starta slik at første gårdsbruket i et tinglag (tilsvarende) fikk matrikkelnummer 1 og løpenummer 1. Var det så flere bruk under den matrikkelgården fikk de neste samme matrikkelnummer, men med fortløpende løpenummer (matr. nr. 1, løpenr. 2, 3, 4 osv.) Det første bruket på den neste matrikkelgården, matr.nr. 2, fikk så det første ledige løpenummeret, f.eks. 5 (matr. nr. 2, løpenr 5). Nummerrekkene starta altså parallellt, og det er vanligvis mange flere løpenummer enn matrikkelnummer i tinglaget.

Dette førte sjølsagt til store problem både ved deling og sammenslåing av eiendommer, og løpenumrene ble etter hvert nokså uoversiktlige. Begrepet «gårdsnummer» kom inn i den offisielle matrikkelen i 1886, og samtidig ble løpenumrene erstatta med en egen nummerserie, bruksnummer, under hvert gårdsnummer.

Et eksempel fra Lesja

I Lesja fikk garden Nørdre Brennjord matrikkelnummeret 71 da denne serien ble innført i 1820-åra. I 1832 ble garden så delt i Midti Brennjord og Systugu Brennjord. Begge disse to bruka fikk matrikkelnummeret 71 og hvert sitt løpenummer: 135a (Midti) og 135b (Systugu). Med den nye matrikkelen i 1886 fikk disse to bruka gårdsnummer 73 og bruksnummer 1 og 2.

Brukeren i Systugu kjøpte til to eiendommer i tiåra før 1886, slik at det nummeret den garden hadde akkurat ved omnummereringa i 1886 var matrikkelnummer 70, 71 og 73 og løpenummer 135b, 133b og 138. I 1886-matrikkelen, som kan lastes ned fra heimesidene til Registreringssentralen for historiske data, ligger både de gamle og nye numrene på hver eiendom som var matrikulert da.

Gårdsnummer i byene

I byene ble gårds- og bruksnummer påbudt først ved delingsloven av 1978. Før dette hadde mange byer sine egne systemer for matrikkelnumre.

Oslo

Da Oslo ble slått sammen med Aker herred i 1948 hadde landkommunen gårdsnumrene 1–206. I det som var Oslo kommune fram til sammenslåinga hadde man en egen nummerserie basert på gate/vei og husnummer. Dette systemet ble beholdt, slik at man hadde to forskjellige matrikkelsystemer fram til 1978. Da byen skulle matrikuleres på nytt med gårds- og bruksnummer skjedde dette ved at man tok utgangspunkt i sonene i standard soneinndeling. Gamle Oslo kommune omfatta hele eller deler av 31 slike soner, og disse ble behandla som om de var matrikkelgårder. Sone 1 ble da gårdsnummer 207, sone 2 gårdsnummer 208 osv. Slik kunne en beholde nummereringa i tidligere Aker herred, og bare legge på gårdsnummer 207–237 basert på sonene. Bruksnumrene ble så tildelt fortløpende innafor hvert gårdsnummer.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.