Gabriel Marselis
Gabriel Marselis (født mars 1609 i Hamburg, død 5. april 1673 i Amsterdam) var blant annet handelsmann, godseier, generalpostmester og assessor ved Overbergamtet.
Familie
Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652). Familien var opprinnelig fra Antwerpen i Brabant, men som medlemmer av Den reformerte kirke under de nederlandske religionsforfølgelser hadde foretrukket Amsterdam. Faren hadde flyttet derfra til Hamburg, hvor sønnen ble født. I 1634 flyttet han tilbake til Amsterdam.
I juni 1635 ble han gift første gang med Isabella van der Straten (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks. Med henne fikk han åtte barn, hvor av to sønner ble baroner: Vilhelm Marselis (1645-1683), som tok navnet Güldencrone da han ble friherre i 1673, og Constantin Marselis (1647-1699) som ble lensbaron i 1680.
Den 14. mars 1655 ble han gift med Maria van Arckel (1622–omkr. 1673).
Handelsvirksomhet
Etter en tid som handelsmann i Amsterdam og som kongelig dansk faktor (leder av et handelshus i utlandet) og resident i Holland for kong Christian IV, første gang nevnt i 1638, kom han til Norge i 1640. Han ble kongelig dansk kommissær i Amsterdam i 1642.
Virksomhet i Norge
På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble Bærums Verk i 1641 overdratt til ham og han flyttet etter hvert dit, og ansatte Johan Krefting (1618–1674) som driftsleder, og som han solgte verket til i 1664.
Senere overtok han og broren Seliusˌ helt eller delvis Eidsvoll Jernverk, Løkken Verk og flere andre verk.
Han fikk ekspektanse etter broren Selius på postinspeksjonen og postdireksjon i Norge, og hadde den posisjonen fra 1655 til omkring 1671. Fra 1663 til 1673 var han assessor ved Overbergamtet, og fra 1668 til 1671 var han generalpostmester i Norge. I Norge fikk brødrene blant annet store gårder i Båhuslen, Giskegodset på Sunnmøre, og hele Hannibal Sehesteds jordegods i det sønnafjelske Norge. Samlet ble Marselis-brødrene Danmark-Norges største godseiere. Gabriel fikk hånd om Bakke gods og gård i Trondheim i 1660 som omfattet mange eiendommer i området.
Kongens kreditor
Hovedbeskjeftigelsen i Danmark-Norge var likevel lån til statsmakten og leveranser til hæren og hoffet. Slik ble han blant kongens og statsmaktens viktigste kreditorer. Dette gjorde at kongen og statsmakten ble avhengige av ham, selv etter at det i 1651 ble avslørt atskillige uetterretteligheter i Marselis' regnskap for leveranser til kronen. Virksomheten toppet seg under krigene med Sverige 1643–45 og 1657–60. Som ledd i betalingen kunne Gabriel 1644–45 hente 30 skipslaster med trelast i Norge. Ved krigens utbrudd i 1643 arbeidet Gabriel fra Amsterdam for Danmarks sak. Han ytet brødrene Jørgen og Henrik Bjelke som da befant seg i Holland, understøttelse i sine bestrebelser for og sende hjem forsyninger og offiserer. En virksomhet som for Norges krigsrustning ikke var av liten betydning.
Kritikk
Han var godseier på den danske øya Møn etter å ha fått Møens amt i pant, og her etterlot han seg et dårlig rykte for å hente ut mest mulig fortjeneste. Også i de norske bergverksvirksomhetene skal han ha bedrevet en rovdrift som gjorde at han i 1660-årene måtte selge seg ut eller legge ned virksomheten. Marselis-brødrene ble ansett som hensynsløse, pengebegjærlige forretningsmenn og godseiere. Den danske historikeren Gustav Bang har karakterisert Gabriel Marselis' virksomhet som «den kapitalistiske udbytning i dens primitiveste, brutaleste, mest snyltende skikkelse».
Annet
Han ble adlet av kong Frederik III 7. september 1665.
Marselis’ gate i Oslo ble i 1880 oppkalt etter brødrene Selius og Gabriel Marselis.
Litteratur
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 244.
- Gabriel Marselis i Norsk biografisk leksikon