Galeas
En galeas er et tomasta fartøy med stormast og mesanmast. Det var en av de mindre skutetypene, og ble primært brukt i kystfart. Galeasen var en nordisk fartøytype, men ble også tatt i bruk i noe omfang på den tyske og polske østersjøkysten og av nederlendere. Typen oppsto mot slutten av 1700-tallet, og ble raskt populær. Lengden lå normalt på mellom 15 og 30 meter, og omregna på moderne tonnasje lå de gjerne på mellom 20 og 60 bruttotonn.
Galeaser førte normalt gaffelseil og forseil. Fra 1880-åra var det også vanlig å før ett eller flere råseil i stormasta, og fartøyene ble da ofte omtalt som rågaleaser. Fartøyene hadde ofte akterspeil med kahyttsvinduer. De eldste galeasene var klinkbygd, men fra midten av 1800-tallet ble kravellbygging vanligst.
Ordet galeas kan inngå i sammensetninger som jaktegaleas, sluppegaleas og jektegaleas. Dette vider til fartøyer som har skrog som jakt, slupp eller jekt, men som har to master.
Eksempler på bevarte galeaser er Berntine, Dyrafjeld og Svanhild. De to sistnevnte ble bygd som jakter, men ble så rigga om til galeaser.
Kilder og litteratur
- Galeas i Norsk historisk leksikon.
- Galeas på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Galeas