Gentrifisering
Gentrifisering er en prosess hvor mennesker som tilhører middelklassen og/eller har høyere utdanning, flytter inn i en bydel dominert av arbeiderklassen eller andre underprivilegerte grupper. Gradvis endres bydelens befolkningssammensetning, samtidig som prisnivået på boliger øker. På denne måten vil den opprinnelige befolkningsgruppen presses ut, eller får problemer med å etablere seg der. Gentrifisering fører også til fysiske og funksjonelle endringer, som at boliger oppgraderes, nye butikker, restauranter og kafeer kommer inn, og ikke sjelden etableres det nye typer arbeidsplasser.
Opprinnelse
Den britiske sosiologen Ruth Glass (1912–1990) var den første som anvendte ordet gentrifisering. Ordet er avledet av the gentry, som er betegnelsen på engelsk lavadel. Begrepet ble også brukt ironisk, som en slags harselering med en snobbete og pretensiøs øvre middelklasse. Glass observerte at denne gruppen rundt 1960 fattet interesse for og flyttet inn i det som hadde vært arbeiderklassestrøk i London. Men gentrifisering som prosess er eldre og kan spores tilbake til 1930-tallet i enkelte byer i USA og enda tidligere i noen europeiske byer, som Paris. Eksempler på gentrifiserte strøk er Greenwich Village i New York, Notting Hill i London og Grünerløkka i Oslo. Tidlige eksempler på gentrifisering så man også i vestkantstrøk som Briskeby og Majorstuen, som til et stykke innpå 1900-tallet kunne oppvise boforhold man ellers måtte til østkanten for å finne.
Særtrekk og konsekvenser
I motsetning hva tilfellet var i de klassiske boligstrøkene for bemidlede, hadde de gentrifiserte områdene et annet interessant fellestrekk. Ved å studere valgstatistikkene kunne man registrere at beboerne jevnt over plasserte seg på venstresiden politisk, noe som avfødte en ny teori: De som flyttet inn i de tidligere nokså slitne nabolagene, kombinerte en sosial bevissthet med ønsket om å bo komfortabelt. Av særlig interesse er Valdresgata borettslag på den nordre delen av Grünerløkka, som ble oppført 1979–1981 og hvor beboersammensetningen var dominert av størrelser fra politikk, media og kultur.
Samtidig som gentrifiseringen utvilsomt har gitt flere bystrøk et løft på mange måter, har den også presset store befolkningsgrupper til andre, og ofte mindre attraktive, områder i byene. I London har dette resultert i bydelen Brixton sør i byen, og i Norge er Holmlia, Stovner og Fyllingsdalen tilsvarende eksempler. Dette har i flere tilfeller gitt lokale myndigheter visse utfordringer, især dersom det blir et misforhold mellom beboernes behov og de ressursene som er tilgjengelige.
Kilder
- Store norske leksikon: Gentrifisering
- OBOS: Blikkfanget på Grünerløkka - Valdresgata borettslag
- Universitas: Har gentrifiseringen gått for langt?