Georg Valentin von Munthe af Morgenstierne
Georg Valentin von Munthe af Morgenstierne, kjent som Georg Morgenstierne (født 3. januar 1892 i Kristiania, død 3. mars 1978) var internasjonalt anerkjent språkforsker, i en årrekke professor i indo-iransk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Familie
Georg Morgenstierne var sønn av Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne og Bertha von Munthe af Morgenstierne, og ble gift i 1918 med Agnes Helene Konow (1894–1967). Han var bror av blant andre diplomaten Wilhelm Morgenstierne (1887–1963), og var tremenning av arkitekt Christian Morgenstierne (1880–1967).
Liv og virke
Morgenstierne vokste opp i hovedstaden, hvor han tok examen artium ved Vestheim skole i 1909. Han studerte deretter sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap, klassisk og orientalsk filologi ved universitetet i Kristiania, med blant andre Alf Torp og Sten Konow som lærere.
Morgenstierne fattet særlig interesse for indologi, og dro i 1914 til Tyskland. Der studerte han indologi og sammenlignende språkvitenskap, samt også tibetansk, i Bonn og Berlin. Han disputerte i 1918 i Berlin for den filosofiske doktorgrad med en avhandling om to dramaer av Šūdrakas og Bhāsa. Han fortsatte deretter med tibetanske studier, samt blant annet studier av det iranske språket pashto, som skulle bli hans spesialitet. Dette ble muliggjort av opprettelsen av Instituttet for sammenlignende kulturforskning i Kristiania i 1922
Morgenstierne var universitetsstipendiat i indisk og iransk filologi 1927–1929, samtidig som han underviste i latin ved flere skoler.
Som del av hans omfattende reisevirksomhet, blant annet til India og Afghanistan i 1923, var han utstyrt med kamera til fotografering. I overkant av 300 fotografier dokumenterer denne reisen fra Sri Lanka helt til Kabul.
I 1930 ble Morgenstierne professor i sammenlignende språkvitenskap med sanskrit ved Göteborgs Högskola. Denne stillingen innehadde han til 1937, da han etterfulgte Sten Konow (sin kones stefar) som professor i indisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo. Han satt i denne stillingen til han gikk av for aldersgrensen i 1962. Han var aktiv som forsker også som pensjonist, like til det siste.
Morgenstierne ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1958.
Ettermæle
I et minneord over Georg Morgenstierne i Aftenposten 9. mars 1978, signert Knut Kristiansen fra Indo-iransk institutt, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Georg Morgenstierne var den fødte sprogforsker. Det var de klassiske sprog latin og gresk som opptok hans første studieår ved Universitetet i Oslo, men en nesten visjonær sans for sprogvidenskap og etymologi gjorde at den sammenlignende indo-europeiske sprogvidenskap kom i brennpunktet for hans interesser. ... Om noe særpreger Morgenstiernes videnskap, er det nettopp en dyp respekt for fremmede kulturer, for alt som er "anderledes". Han aksepterte og respekterte forskjellene. Han tiltrakk og ble tiltrukket av det menneskelige. Hver eneste informant, enten han traff dem i fengslet i Kabul, i militærleire eller på hjemstedet, lever i hans forfatterskap som individer og de egentlige eiere av verdier han fikk lov til å formidle. | ||
Georg Valentin von Munthe af Morgenstierne er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Georg Morgenstiernes hus på Universitetsområdet på Blindern fikk navn etter ham i 2010, begrunnet i hans rolle som internasjonalt kjent forsker innen sammenlignende språkvitenskap. Bygningen huser blant annet Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk.
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Georg Morgenstierne på Digitalt museum.
- Georg Morgenstierne på KulturNav
- Billedsamlingen, Nasjonalbiblioteket.
- Studentene fra 1909. Utg. Grøndahl. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1909. Utg. Malling. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Thordarson, Fridrik: «Georg von Munthe af Morgenstierne» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 7. juni 2024 fra https://nbl.snl.no/Georg_von_Munthe_af_Morgenstierne
- «Georg Morgenstierne». Aftenposten 1978.03.09. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Blir Georg Morgenstiernes hus». Uniforum 21. des. 2010