Gerhard Armauer Hansen
Gerhard Henrik Armauer Hansen (født 29. juli 1841 i Bergen, død 12. februar 1912 i Florø) var lege og patolog. Han beskrev sykdommen spedalskhet eller lepra, som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet 28. februar 1873, og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. Dette var åtte år før Robert Koch påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden.
På grunn av vanskene med å dyrke Mycobacterium leprae, og striden med bl.a. Albert Neisser, prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.
Armauer Hansen arbeidet som lege og drev sin medisinskal forskning på Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 og St. Jørgens Hospital. Også Lungegaardshospitalet hadde vært midtpunktet for det vitenskapelige arbeidet med leprasykdommen, da spedalskheten var mest utbredt langs kysten på Vestlandet. Pleiestiftelsen var ledet av overlege Daniel Cornelius Danielssen som hadde vært tilsatt ved St. Jørgen i 1840 og dets leder fra 1843.
På tross av at Pleiestiftelsen har gjennomgått en rekke større og mindre endringer gjennom tidene, er Hansens laboratorium og kontor er bevart slik han forlot det. «Armauer Hansens minnerom» ligger i bygningens sydfløy.
Armauer Hansens gate i Oslo ble navngitt etter ham i 1914. Vi finner også veier i Bergen, Stavanger og Trondheim.
Kilder og litteratur
- Gerhard Armauer Hansen på Norsk biografisk leksikon
- Armauer Hansen Research Institute
- Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital, Lepramuseet Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager»
- Lepraarkivene i Bergen
- Gerhard Armauer Hansen i Historisk befolkningsregister.