Gidske Anderson

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Gidske Anderson foto 1964.
Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum.

Gidske Anderson (født 4. november 1921 i Kristiania, død i Oslo 19. oktober 1993) var journalist og forfatter. Hun var blant annet utenrikskorrespondent for NRK og medlem av Nobelkomiteen, hvor hun som komiteens fungerende leder i 1990 ledet utdelingen av Nobelprisen til Mikhail Gorbatsjov.

Familie

Gidske Anderson var datter av kunstmaler Yngve Anderson (1892–1981) og brukskunstner Gidske Halvorsen (1895–1985), og forble ugift.

Liv og virke

Anderson tok middelskoleeksamen ved Aars og Voss skole, og utdannet seg deretter som tegner, blant annet på Statens tegnelærerskole på Notodden. Hun var så tegnelærer på en privatskole, samtidig som hun leste til artium på kveldene (som hun forøvrig først fikk tatt i 1945, som privatist på Grimelands privatskole).

Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 var hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun Arbeiderbladets korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964. 1964–67 var hun freelance utenrikskorrespondent i New York. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81.

Gidske Anderson var medlem av Den norske Nobelkomité fra 1982 til sin død. Hun var hele perioden nestleder i komiteen. Da komiteens formann Egil Aarvik døde i 1990, rykket hun midlertidig opp som formann, og det var derfor hun som foresto utdelingen av prisen til Gorbatsjov det året.

Som forfatter skrev Anderson lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer og politiske biografier, blant andre om Sigrid Undset, Halvard Lange og Trygve Bratteli.

Ettermæle

Gidske Anderson er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog i Aftenposten 20. oktober 1993 skrev Nobelinstituttets direktør Geir Lundestad blant annet:

Gidske kombinerte det lokale, det nasjonale og det internasjonale på en spennende måte. Hun var aldri i tvil om at hun var Oslo- og Vika-jente, men samtidig var hun nær knyttet til landet Norge, og særlig til det hun kalte «mitt Ryfylke, mine måker og mitt hav». Samtidig som hun var opptatt av norsk lynne og natur, og av de kjente nordmenn hun skrev biografier om, var hun noe av det mest internasjonale vi har hatt. Hun var nok delvis atlantisk i sin orientering, men fremfor alt var hun europeisk og fransk. … Hun elsket Frankrike, men hun så på landet med norske øyne.

Gidske Anderson er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser