Gladys Lindhjem Blix
Gladys Lindhjem Blix (født Lindhjem 16. mars 1925 i Larvik, død 8. desember 2016) var én av Norges første flyvertinner. Hennes adresse ved fødselen var Olavs gate 5. Gladys giftet seg 21. mars 1959 med norgessjefen for det amerikanske flyselskapet PanAm, Derek Blix, og fikk to sønner med ham. Hun bodde da på Nesbru i Asker. Som pensjonist bodde Gladys en tid i Alicante i Spania.
Krigen
Hun stod tirsdag 30. november 1943 på Munkens scene i Kabaret, som var arrangert av Larvik Dramatiske Selskap. Gladys ble etter hvert engasjert i undergrunnsarbeid, der hennes oppgave var å skrive av radionyhetene fra London og deretter distribuere illegale aviser. En dag ble virksomheten avslørt. Gladys og hennes kollegaer var en del av en illegal liga, som måtte flykte til Sverige med båt fra Sandefjord om natten 27. november 1944. Det var dårlig vær og høy sjø. Hun var syk og lå under en presenning for å unngå og bli oppdaget av tyske lyskastere som sveipet over vannflaten. Båten var så liten at den regelrett forsvant i bølgedalene. Om morgenen ble motstandsfolkene satt på land på Koster og var utenfor fare.
I Sverige ble Gladys internert og utplassert i jobb på et apotek utenfor Bollnäs. Tyskerne kapitulerte 8. mai 1945, og 7. juni var hun tilbake i Larvik. Gladys fikk seg arbeid i Lunds bokhandel, som var drevet av Bjørn Museth. I 1946 gikk hun ut av en ettårig sekretærskole for kvinnelige studenter ved Sandefjord kommunale handelsgymnasium og handelsskole.
Flyvertinne
Gladys hadde veldig lyst til å bli flyvertinne. Det var først og fremst drømmen om verden der ute som fristet. Hun reiste til Det Norske Luftselskap (DNL) – som siden 1946 var en del av SAS – i Oslo og spurte om det ville ha henne. Svaret var ja. Da Gladys ikke fikk noe sted å bo, måtte hun droppe planene og ble i stedet stenograf i Sverige. Da DNL i 1947 søkte etter nye flyvertinner, ringte Gladys på nytt og spurte om selskapet ville ha henne. Denne gang var svaret nei. DNL hadde tatt ut de 15 som det ville ha. Gladys ville bli flyvertinne og reiste til Oslo igjen. Hun mente at DNL like gjerne kunne ha 16 som 15. Etter å ha vært gjennom tre intervjuer hos DNL, ble Gladys til slutt antatt og ble én av de 16 som utgjorde det andre flyvertinnekullet i Norge. Hun ble ansatt i DNL 3. mars 1947.
Den første flyturen gikk til Stavanger i en DC 3, et fly som kunne romme 21 passasjerer. Gladys var eneste flyvertinne om bord til å betjene det hele, og hun måtte føre flydagbok. Verden åpnet seg for den unge larvikskvinnen: København, Stockholm, London, Paris, Marseilles og Zürich. I løpet av kort tid var Gladys blitt en «luftmillionær», noe som indikerer hvor mange timer hun hadde hatt i luften. Gladys var én av flyvertinnene fra de tre skandinaviske landene som ble plukket ut til å arbeide for Overseas SAS (OSAS), SAS' interkontinentale flytrafikk. Dermed kom både New York City og Rio de Janeiro på flykartet.
Thor Solberg
Gladys holdt på som flyvertinne i fem år. Da den norske flygeren Thor Solberg tilbød henne 400 dollar i måneden om hun ville bli hans sekretær, takket hun ja. Månedslønnen i SAS lå bare på 600 NOK. Gladys begynte å arbeide for Thor Solberg Aircraft – Sales & Supplies i Rockefeller Center på Manhattan. Hennes oppgave bestod i å selge fly til klubber og enkeltpersoner i Skandinavia. Gladys arbeidet også på Solberg Airport i New Jersey. Etter en tid inngikk Solberg en spesialavtale med Cessna-fabrikken i Kansas, hvor han blant annet fikk agenturet for å selge Cessna-fly til hele Skandinavia. Da etablerte han et eget kontor på Fornebu, som Gladys ble satt til å drive. Hun ble senere disponent for den skandinaviske delen av selskapet Thor Solberg Aviation A/S. Solberg satte stor pris på Gladys, fordi hun var dyktig. Hun arbeidet sammenlagt for ham i 17 år og tok selv flysertifikat.
Senere arbeidet hun i flere år som sjefssekretær i Elektrisk Bureau.
Film
I 1949 spilte hun hovedrollen i en kortfilm laget av filmfotografen Gunnar Melle. Den viste en rekke av New York Citys severdigheter med frk. Lindhjem som et lykkelig midtpunkt. Hun var også med i et innslag i Filmavisens utgave av 23. februar 1950.
Annet
Gladys var en språkmektig kvinne, som behersket både engelsk, tysk, fransk og spansk.
Kilder
- Nyhus, Per (1990). Kabaret. Krigsår i Larvik-distriktet. Forlaget for historie, Langs Lågen A/S.
- Røsand, Trond (28. februar 1987). Gladys' luftige luftferd. Østlands-Posten.
- Rune (14. februar 1948): Flyvertinnen Gladys Lindhjem vil ikke bytte med noe annet yrke, selv om ikke det er så romantisk som en tror. Larvik Morgenavis
- Nestegard, Dag N. (2013): Atlanterhavsflygaren Thor Solberg – ei røvarhistorie, Det Norske Samlaget, Oslo, ss. 92–93.
- Dødsfallsmeldinger i Budstikka (Asker og Bærum) 2016.12.13. Digital versjon på Nettbiblioteket.