Gui (navnegård i Asker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gui
No-nb digibok 2013091708024 0365 1.jpg
Hovedbygningen på Store Gui. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Alt. navn: Guðvin
Kommune: Asker
Fylke: Akershus
Gnr.: 75 og 76

Gui er en navnegård i Asker som ligger flott til i jordbrukslandskapet som også omfatter Gisle, Østern, Yggeset, Gjellum og Eid. Gui strakk seg helt ned til Vollenbukta. Opprinnelig navn er Guðvin som antakelig er knyttet til gudsdyrking i hedensk tid. Gui ga navn til den sørlige del av Askerbygda, Guðinarhvarfr. Fra sjøen kommer en oldtidsvei som går over gården. Langs veien er det registrert et gravfelt med fire steinlegginger og fire gravrøyser, hvorav en stor på Århustoppen. Det er funnet en steinøks her. Det var to Gui-gårder også i middelalderen. De hadde eierandeler i saltkokeriet på Arnestad og felles kalkovn ved Vollenbukta.

Lille Gui

Gårdsnr. 75. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom Nils Sjåstad/Nordal i Lier 50 %, Nesøygodset 21 %, Oslo Hospital 21 % og Aslak Nøstvedt i Ås 8 %. Brukeren het Kristen. I 1714 ble bonden på gården, Jon Andersøn, største deleier. Det var ofte eierskifte på gården. I 1826 var gården delt i to like store bruk, nordre og søndre, som fikk bruksnr. 75/1 og 3 i 1886. En teig av gården, Breskehaugen, lå ved Vollebukta.

Nordre Lille Gui

Bruksnr. 75/1 eide Svend Larsen i 1825. Han delte bruket i 1859 mellom to av sine sønner. Lars Svendsen fikk det halverte bruksnr. 75/1. I 1880 solgte han til Erik Blakstad som da eide Store Gui. I 1927 ble bruket igjen skilt fra Store Gui og solgt til Gisle gård AS som har eid det siden.

I 1826 hadde bruket 82 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 4 småfe. 1939 registrert sammen med Nordre Gisle.

Nordre Lille Gui

Bruksnr. 75/2 og 23, Sandveien 21, fikk Jens Svendsen i 1859. Han solgte bruket til Jens Hansen i 1903, og hans etterslekt har hatt det siden. Dagfinn Hjalmar Hansen har eid bruket siden 1974. Våningshuset er antakelig bygd ved delingen i 1859.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 1 gris. 1939: 36 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.

Søndre (Østre) Lille Gui

Bruksnr. 75/3 eide Ola Eriksen i 1826 og sønnen Erik Olsen etter ham. Han solgte bruket til Karl Hansen fra Bærum før 1900. Sønnen Alf Hansen hadde det inntil Asker kommune overtok bruket i 1972.

I 1826 hadde bruket 76 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 3 småfe. 1939: 35 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe.

Bruksnr. 75/4 ble skilt ut fra bruksnr. 75/3 til Martin og Erik Blakstad i 1854. De brukte det under Store Gui. I 1927 ble det solgt til Gisle gård AS sammen med bruksnr. 75/1.

Husmannsplass under Lille Gui

Breskehaugen (første gang registrert 1739).

Store Gui

Gårdsnr. 76 var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Eierskapet var delt mellom kanonigods som Daniel Knutsøn Bildt disponerte (senere lagmannsembetet i Christiania) 68 %, Nesøygodset 17 %, Tore Haneval 8 % og Asker presteembete 7 %. Kari var bruker. I 1762 var Store Gui delt i tre, Sven Aslesøn og Ola Toresøn var selveiere, mens Kristen Rolfsøn var leilending. Senere ble det fire bruk. Ved samling i 1819 ble det to jevnstore bruk, Østre og Vestre Store Gui.

Store Gui (vestre)

Bruksnr. 76/1, Guiveien 82. Anders Pedersen var bonde i femte generasjon på Gui. Han arvet farens bruk i 1807 og kjøpte to til i 1819. I 1854 solgte hans dødsbo bruket til Martin og Erik Blakstad, og det var i Blakstad-eie til 1891. Bergmester på Svalbard, Hans Merckoll, kjøpte bruket i 1924 og sønnen Gudbrand overtok og drev bruket fra 1961. Datteren Valborg Helene og mannen Eirik Helseth har eid bruket fra 1994. Våningshuset er bygd i 1871.

I 1826 hadde bruket 179 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 10 småfe. 1939: 155 dekar dyrket jord og 25 dekar natureng, 3 hester, 14 storfe, 7 griser.

Store Gui (østre)

Bruksnr. 76/3. Ola Toresøn hadde dette bruket i 1762. Sønnesønnen Erik Toresen delte bruket i 1838 mellom sønnene Ola, Tore og Jørgen, som fikk gjenværende del av bruksnr. 76/3. Bruket gikk ut av slekten i 1909. I 1997 ble det kjøpt av Kåre Sand som fra før eide bruksnr. 76/10.

I 1826 hadde bruket 141 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe, 6 småfe. 1939: 41 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe, 1 gris.

Småbruk utskilt fra Store Gui

Store Gui (søndre)

Store Gui (søndre), bruksnr. 76/6, utskilt fra bruksnr. 76/3 i 1838. Ola Eriksen fikk dette bruket, som hans sønn Erik delte opp. Største delen av den dyrkede jorda, bruksnr. 76/9 (Langjordet) og 76/10, ble solgt i 1886 til Martin Gisle, Øvre Stålenga. Kåre Sand har eid bruksnr. 76/10 siden 1976.

I 1865 hadde bruket 4 storfe og 2 småfe.

Høybakk

Høybakk, bruksnr. 76/2, Strandengveien 18, tidligere husmannsplass, utskilt fra bruksnr. 76/3 i 1838. Bruket ligger ved Vollebukta. Andreas Olsen (1813–89) av den gamle Guislekten på bruksnr. 76/1 bodde på Høybakk og fikk kjøpt bruket i 1855. Ved siden av jordbruket drev han som fisker, fraktemann og kjølhaler. Sønnen Oscar drev isproduksjon i Høybakkdammen. Bruket ble helt utparsellert 1980–2000. Våningshus og sidebygning er fra 1800-tallet.

I 1865 hadde bruket 2 storfe, 2 småfe, 1 gris. 1939: 22 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

Mariero

Mariero, bruksnr. 76/7, Marieroveien 14, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 76/3 i 1860 til Gulbrand Jonassen, født i 1828 som husmannsbarn i Åreteigen. Husmannsplassen og bruket het Åreteigen til det ble omdøpt til Mariero sist på 1800-tallet. Våningshus og driftsbygning skal være fra annen halvdel av 1800-tallet. Gunnar Henrik Elnes overtok bruket fra sin far i 1947. Det har trolig ikke vært drevet virksomhet på gården siden 1970-tallet. Gården har ikke vært bebodd på minst 8-9 år (2012).

I 1865 hadde bruket 3 storfe, 1 gris. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe.

Husmannsplasser under Store Gui

Åreteigen (første gang registrert 1728, Marierovn. 14), Høybakk (1756, Strandengvn. 18), Århus (1787, Marierovn. 33), Lauvhaugen (1820, Løvhaugen 33B), Hestebråten (1825, Østenstadbråten 11), Støa (1825, Vinterveien 5), Guibråten (Marierovn. 50).


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Gui (navnegård i Asker) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.8015948° N 10.4516570° Ø