Gulskogen gård (Drammen)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Gulskogen gård og park»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Gulskogen gård sett fra forsiden. Legg merke til hvordan bordbekledningen i tre er lagt for å imitere mur.
Gårdens indre tun. Låven ble bygget i 1867 og erstattet en eldre tømmerlåve på samme sted.
Barokke inspirasjoner. Til høyre på bildet er landets eneste bevarte lindelabyrint.
En allé går tvers gjennom parken.
Ender og påfugler går fritt i parken i sommerhalvåret.

Gulskogen gård er en lystgård fra tidlig 1800-tall i Louis-seize-stil. Den ligger i bydelen Gulskogen i Drammen. Gården ble bygget av den fasjonable og bemidlede trelasthandleren Peter Nicolai Arbo. Den er drevet som en stiftelse under Drammens museum.

Gården er omgitt av en omfangsrik park, som vedlikeholdes av Drammen kommune, Drammens museum og en rekke frivillige på ukentlige dugnader i sommerhalvåret. Påfugler og ender går fritt i parken. Parken er åpen for publikum, og det gis omvisninger i bygningen.

Historikk

Gulskogen gård har opphav i den eldre gården Søndre Skogen, på folkemunne «Gulskaugen», eid av den velstående bonden Hans Hansen Gulskogen. Etter hans død gikk gården på auksjon i 1793. Peter Nicolai Arbo og Anne Cathrine Collett, som var blant byens rikeste borgere, kjøpte den og bygde den om til en herskapelig landvilla etter engelsk-danske idealer. Gården ble bygget som lystgård hovedsakelig brukt til selskapeligheter. Omkring gården ble det opparbeidet en 40 dekar stor landskapspark. Gulskogen gård var da den meste påkostede blant mange lystgårder i dette området.

Nicoliai Arbo flyttet i 1807 til Danmark, og gården ble forpaktet bort fram til den i 1828 ble fast bolig for slektninger av eierne. Overlærer ved latinskolen i Drammen, Christian Fredrik Arbo (1791–1868) og hustru Marie Christiane Rosen (1796–1886), flyttet inn. Siden har gården vært bebodd av etterkommerne. Maleren Peter Nicolai Arbo (1831–1892) og hans nevø, arkitekten Christian Fredrik Arbo (1876–1951) bodde her i lange tidsrom. Gårdens siste eier var tekstilkunstneren Ingeborg Arbo (1872-1958).

Ved at en ugift kvinne i hvert slektsledd fikk stå som eier, ble gården holdt innen familien Arbo. Helt fra 1900-tallet var beboerne bevisst å bevare gårdens kulturhistorie med tanke på fremtidig museumsdrift. Dermed er gårdens interiør usedvanlig godt bevart. I 1959 ble Gulskogen stiftelse og åpnet huset for publikum første gang i 1972. Fra 1996 ble Gulskogen gård en del av Stiftelsen Drammens Museum. Anlegget ble restaurert av arkitekt Christian Fredrik Arbo.

Bygningen

Den laftede hovedbygningens bordkledning er lagt spesielt for å likne mur og klassisk utsmykket med pilastre (flate søyler) og profilert listverk.

Innendørs åpnet en romslig trappehall midt i huset åpnet opp til symmeriske selskapsrom i begge etasjer. Gjennom store skyvevinduer (sash-windows) av engelsk modell, så man rett ut til haven og blomsterprakten. Planter ble også introdusert innendørs. Den ene sidefløyen der gartneren bodde inneholdt et stort veksthus der planter ble satt inn om vinteren. Opprinnelig var hovedbygningen omgitt av to frittliggende sidebygninger.

Sett fra hagesiden fremsto fløyene som paviljonger på hver side av hovedbygningen. I 1860-årene ble sørfløyen revet. Den var bygget i mur og bindingsverk og inneholdt sal og veksthus. Hovedbygningen ble samtidig utvidet med nåværende spisestue i vinkel mot nordfløyen.

Parken

Parken ble innviet i 1804, og var anlagt som en engelsk landskapspark der målet var å imiterer de klassiske landskapsidealer med naturlige trær, åpne gressflater og i harmoni med landskapets naturlige formasjoner. Nær huset er hagen strukturert symmetrisk, inspirert av eldre rennesansehager.

Hovedalléen er på 263 meter og går parallelt med Drammenselva. I akse ut fra hovedbygget ligger det tydelige barokke inspirasjoner til grunn, med symmetriske veier om en fontene og en over 250 meter lang lindelabyrint. Videre utover er parkene lagt etter naturidealer med bekker, stier, en kunstig skog og et lite vann.

Kilder


Koordinater: 59.7461° N 10.1648° Ø