Hagbart Waage (1899–1977)

Redningsskøyta RS 78 «Hagbart Waage» ble finansiert av Hagbart Waage d.y. og fikk navn etter hans far Hagbart Waage d.e.

Foto: Chris Nyborg (2017).

Hagbart Waage (født 26. mai ]1899 på Lillehammer, død 2. januar 1977 samme sted) var en av Norges ledende skipsredere etter andre verdenskrig. Han var også kjent som en samfunnsengasjert mann, som ga betydelige donasjoner til blant annet medisinsk utstyr og forskning og til Redningsselskapet.

Slekt og familie

Han var sønn av skipsreder Hagbart Waage (1858–1909) og Ada Johanne Wang (1874–1939).

I 1939 ble han gift med Randi Marie Peterson (1900–1984), som var datter av skipsreder Richard Momme Peterson og Aggie Margarethe Røsholm.

Liv og virke

Hagbart Waage var den yngste i en søskenflokk på fire, og vokste opp i Kristiania. I folketellinga 1900 finner vi familien i Kruses gate 5B, og i folketellinga 1910 i Tors gate 3. Faren hadde etablert et rederi i hovedstaden i 1896. Han døde i 1909, da Hagbart jr. var bare ti år gammel, og rederiet ble overtatt av broren Hjelm Waage. I oppveksten ble han kjent med blant annet Johan Martin Stenersen og Rolf E. Stenersen. Førstnevnte etablerte i 1916 aksjemeglerfirmaet Stenersen & Waage sammen med Hagbarts bror Ragnar Waage, og Hagbart Waage fulgte dette firmaet på nært hold i unge år.

I 1921 tok han examen artium ved Kristiania Handelsgymnasium. Deretter fulgt to å i shippingpraksis i Hamburg, og ytterligere to år i London. Da han kom hjem til Oslo i 1925 begynte han å jobbe for onkelen i rederiet faren hadde grunnlagt. Dette året tok Hjelm Waage en sjanse da han bestilte et tankskip på 7900 dødvekttonn uten å ha noen sikker kontrakt. Planen lyktes, og han gjorde gode pener på investeringa. Den 1. april 1937 ble Hagbart Waage tatt opp som medeier i disponentfirmaet Hagb. Waage, og han tok samtidig over den daglige ledelsen etter onkelen.

Under andre verdenskrig mista rederiet sine skip. Dermed sto de uten tonnasje i 1945. Løsningen kom gjennom Waages Tankrederi og Waages Tankrederi II. Førstnevne rederi ble etablert av Johan M. Stenersen og Ragnar Waage i 1927, og sistnevnte i 1930. Stenersen ble sittende som reder, mens Ragnar Waage ble skjøvet ut av styrene i 1936 – til tross for at rederiene bar hans slektsnavn. Stenersen ble stående på tysk side under krigen. Han døde i 1943, og i 1945 ble dødsboet underlagt offentlig bobehandling. Stenersens aksjeposter ble solgt, og disponentfirmaet Hagb. Waage ble i juni 1945 valt som disponent i Waages Tankrederi. I mai 1946 fikk Hagb. Waage også kontroll over Waages Tankrederi II. Hjelm Waage døde i 1947, og dermed ble Hagbart Waage stående med ansvaret for gjenreisning av rederiet. Han fikk satt inn flere nye tankskip i 1950-åra, og fikk gode inntekter under Korekrigen og Suez-krisa.

I 1961 ble Hagbart Waages nevø Finn J. Stephansen-Smith tatt opp som partner i rederiet. I 1967 kom også Peter Christiansen inn som partner; han var gift med ei niese av Waage. Rederiet fortsatte å vokse, blant annet med fem store tank- og kombinasjonsskip som ble levert 1967–1968. Inntektene fra disse førte til at rederiet i åra 1968–1971 kunne kontrahere åtte tankskip i 200 000-tonnsklassen. I 1971 kontraherte de også to borerigger for Waage Drilling. Rederiet oppførte en ny forretningsgård i Tordenskiolds gate 8/10 i Oslo i denne perioden.

Da Waage fylte 70 år i 1969 overlot han drifta av rederiet til sine partnere. Han hadde da året før overført sin formue til Ada og Hagbart Waages humanitære og veldedige stiftelse, med navn etter foreldrene. Han bekosta bygging av tre redningsskøyter: Den første var RS 78 «Hagbart Waage» (1968), som fikk navn etter faren. Den neste var RS 81 «Hjelm Waage» (1971) med navn etter onkelen, og til sist kom RS 85 «Ada Waage» med navn etter mora.

Ved siden av sitt virke i rederiet hadde Waage også en rekke verv. Han var medlem av Skibsfartens Arbeidsgiverforenings råd 1951–1961, styremedlem i Oslo Rederiforening 1953–1957, i Skibsassuranseforeningen Unitas 1951–1971 og i Andresens Bank 1959–1969.

I 1969 ble Waage ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av den svenske Vasaorden.

Etter at Waage hadde gått av som daglig leder i rederiet kom ei økonomisk krise. I 1973 var det oppgangstider, og rederiet inngikk kontrakter på tankskip for to milliarder kroner. Men da tankmarkedet falt sammen i 1974 sank inntektene dramatisk. For å berge rederiet kom Hagbart Waage tilbake i lederstolen, og medrederne gikk ut. Han klarte å dekke alle forpliktelser og kanselleringsgebyr fram til 1976. På vinteren 1976/1977 måtte han refinansiere flåten med hjelp fra Garantiinstituttet for skip og borerigger, og Waage Drilling ble overført til Kristian Jebsens Rederi. Waage forsøkte å skaffe ny egenkapital, men det endte med at rederiet ble avvikla. Mens dette pågikk ble han syk, og etter et kort sykeleie døde han på Lillehammer sykehus den 2. januar 1977. Fire måneder senere ble rederiet avvikla, og tankskipene ble solgt til Nortank i Oslo.

Hagbart Waage etterlot seg ingen barn. Han er gravlagt på Vestre gravlund sammen med sin kone.

Litteratur og kilder

• Hagbart Waage i Historisk befolkningsregister.
• Hagbart og Randi M. Waage på begravdeioslo.no.
• Bakka, Dag jr.: Hagbart Waage i Norsk biografisk leksikon.