Hagelupin i Østfold
| Hagelupin | |
|---|---|
| Lupinus polyphyllus Lindl. | |
| Erteblomstfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 12.2.2025 |
| |
| 188 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1424 av 4682 km-ruter | |
| 3017 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1920 |
| Sist funnet: | 2025 |
Hagelupin er en fremmed art som har hatt en meget sterk økning i Østfold de senere årene. Småbladene er spisse mens sandlupin har butte småblad. Det er siden 2016 forbudt å plante lupiner i Norge og den kan være dominerende på voksestedene. Hagelupin har blitt brukt til å stabilisere vei- og jernbakeskråninger. Arten kommer fra vestlige Nord-Amerika.
Hyppighet og utbredelse
Hagelupin er vanlig i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i veikanter og kulturlandskap og etablerer seg også langs skogsbilveier[1][2].
Økologi
Hagelupin vokser på skrotemark, i grøfter, grasmark, ved elvekanter og i veikanter[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Hagelupin ble først samlet på Jeløya i Moss 2. juli 1920 av Ralph Tambs Lyche[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten er vurdert til å ha svært høy risiko (SE) i fremmedartlista[6].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Hagelupin i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Hagelupin i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Lyche, Ralph Tambs 1920. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. Hagelupin Lupinus polyphyllus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.