Hamar offentlige skole for døve
,_var_l%C3%A6rer_ved_Hamar_d%C3%B8veskole_og_stifter_av_Foreningen_av_de_d%C3%B8ves_vel..jpg)
Hamar offentlige skole for døve, også kalt Hamar døvstummeinstitutt og Hamar døveskole, var i virksomhet fra 1882 til 1936.
Skolen startet opp 15. april 1882. «Institutet begyndte sin virksomhet på Sagatun den 15de April d. a. Institutet, der er et internat eksternat, er sundt og venligt beliggende i Hamar bys umeddelbare nærhed. Skolen har serskilt gynmastikbygning og stort åbent gårdsrum», står det i bestyrerens første årsberetning for Hamar døvstummeinstitutt. Den første bestyreren het Elias Hansen Hofgård, og han startet i 1882 med 8 elever.
Staten tok over driften i 1897 med Hofgård som bestyrer. Samtidig ble driften omorganisert, og bare de svakeste elevene fikk plass i skolen på Hamar. Dette var de såkalte C- og D- elever. A- og B- elevene ble sendt til en av de tre andre døveskolene i landet, Trondheim (1825), Kristiania (1848) og Holmestrand (1881). I 1916 bestemte Stortinget at døveskoleelevene i landet skulle samles i to skoler, i Trondheim og i en ny skole i hovedstaden. Ingenting skjedde før i 1933 da det ble besluttet at skolen i Hamar skulle flyttes til Oslo eller Holmestrand. Skolen ble flyttet til Holmestrand i 1936.
Hamar kommune kjøpte skolebygningen av Staten i 1936. Den ble en tid brukt som bolig for ansatte på Hamar sykehus, men ble revet i 1985. Arkivet ble avlevert til Statsarkivet i Hamar umiddelbart etter nedleggelsen i 1936. En skoledagbok for perioden 1921-1952 er avlevert i ettertid. Arkivet inneholder ingen korrespondanse om undervisningsvirksomhet i Hamar etter 1936, men denne protokollen kan tyde på at det har vært det. I 1936-1952 var det hele tiden 4 til 8 elever av begge kjønn som fikk undervisning. De kom fra ulike deler av landet.