Petra Heiberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Petra Heiberg (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.

Petra Heiberg (født 1869, død 1938) var døvelærer, lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.

Hun var datter av Peder Gulbrandsen Heiberg (1828–1917) og Berte f. Skjelve østre (1831–1919). Familien eide gården Kaulum østre på Nes på Hedmarken. Etter utdannelse på Hamar lærerskole i 1888, underviste hun nesten i 3 år ved en norsk menighetsskole i USA. I 1891 kom hun tilbake til Hamar for å hjelpe familien og fikk ansettelse som lærer ved Hamar døveskole fra 1892.

Søsknene Heiberg tilhørte begge Arbeiderdemokratene. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. Hamar Sanitetsforening som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av 7 av hennes venner, bl.a. Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole.

14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av Landskvinnestemmerettsforeningen, hvor Fredrikke Waaler ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i kommunevalget i 1907 førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i Mjøsbyene skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910. Sammen med Ragnhilda Eriksen tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved kommunevalget i 1910. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med Helga Blystad som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.

Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.

Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn.

Kilder

Eksterne lenker