Hannah-Parr
Hannah-Parr var en tremastet fullrigger bygd i 1846, kjent for sin eneste emigrantreise våren 1868 fra Christiania til Québec, Canada, med nærmere 400 passasjerer. Rundt Biscayabukta ble hun hardt rammet av en kraftig storm som rev av rorbua og splintret framre maste, men takket være rask slepehjelp nådde hun havn i Limerick, Irland for omfattende reparasjoner før ferden fortsatte over Atlanteren. Ole Christian Larsen var kaptein i 1868. Andre offiserer om bord var Eilert Hagerup (førsteløytnant) og Andreas Wettre.
Historie
Bygging og tekniske data
Skipet ble opprinnelig bygget i Bordeaux, Frankrike, under navnet «Vive la France» i 1846. Hun var konstruert som en fullrigger med tre master og skrog i treverk, og hadde en kommersiell lasteevne på ca. 384 kommerselester. Etter omdøp til «Hannah Parr» i 1868 var registerhavnen Christiania (Oslo), og eier var den norske skipsrederen Søren Angell Parr.
Kryssingen våren 1868
Den 12. april 1868 forlot «Hannah Parr» Christiania med om lag 380–400 norske emigranter om bord, emigrantene kom fra bygder rundt Mjøsa, fra det som i dag er Innlandet fylke (tidligere Hedmark og Oppland). Flest kom fra Gausdal prestegjeld i Gudbrandsdalen. Reisen gikk først problemfritt, men 28. april, i posisjon ca. 54°46′ N, 26°34′ V, raste en storm opp til orkans styrke. En kraftig bølge slo inn over akterdekket, rev bort rorbua og flere master; foremasten knakk ved salingshornet og falt over styrbord side. Skipet ble fullstendig umanøvrerbart, men overlevde mirakuløst gjentatte kraftige sjøer uten tap av menneskeliv.
Innbringelse og opphold i Limerick
Tatt under slep inn i Scattery Roads og videre inn i Shannon-elven, ble «Hannah Parr» tauet til Limericks flytedokk. Her ble hun liggende flere uker for omfattende reparasjoner:
- Foremast: Skiftet ut med ny fra Cork, da den gamle viste seg for skadet til reparasjon.
- Rigging og toppmaster: Splicing og nytilpassing ble utført raskt av lokale håndverkere.
Den norske konsul Michael R. Ryan sørget for å gi dem mat og besøkte dem daglig.
Sosialt liv og tragedier
En lokal kvinne, Anne Kearse, spilte en avgjørende rolle i å hjelpe de norske emigrantene, og appellerte til publikum om donasjoner av penger, mat og klær. Hennes innsats forble ikke uten svar, da mange innbyggere bidro til saken. Anne var enke etter Thomas Kearse, en skredder og kjøpmann som døde syv år før «Hannah Parr»s ankomst.
Under oppholdet ble emigrantene underholdt med musikalske opptredener, blant annet en kveld i Protestant Orphan Hall, hvor de lyttet til salmer framført av beboerne ved det kvinnelige blindehjemmet. Slike vennlige handlinger bidro til å lindre deres engstelse og ga øyeblikk av ro midt i den avbrutte reisen.
Selv om emigrantene mottok varm gjestfrihet, var ikke oppholdet uten sorg. Under reparasjonene omkom tre barn av sykdom. Flere dødsfall hadde også inntruffet tidligere på reisen, men nytt liv oppsto også, med flere fødsler om bord på Hannah Parr. De avdøde barna ble gravlagt i St. Munchin’s kirkegård i Kearse-familiens grav. I 2008 reiste Limerick Civic Trust en minnestein til ære for de tapte barna, for å sikre at deres korte liv ikke blir glemt.
Avreise og ettermæle
Den 9. juni 1868, etter over en måned i Limerick, var reparasjonene fullførte. Før avreisen skrev passasjerene et brev hvor de uttrykte sin dype takknemlighet for Limericks gjestfrihet. Selv om det var skrevet på mangelfull engelsk, formidlet ordene en dyp takknemlighet. «Hannah Parr» ankom Québec den 27. juli med 377 passasjerer (269 voksne, 109 barn, 19 spedbarn) oppført på manifestet. «Hannah Parr» var i tjeneste minst fram til 1875, men hennes eneste emigrant reise var i 1868.
Kilder
- Clair O. Haugen og James Overdahl - The LONG Crossing of the Hannah Parr
- Hanna Parr i Malmsteinsregisteret - Kulturnav.no
- Emigrantene fra Hannah Parr fikk en hjertelig mottakelse i Limerick - Limerickpost