Harstad Lærlingeskole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fridtjof Bruun var den siste bestyreren av Harstad Lærlingeskole før den ble innlemmet i Sør-Troms yrkesskole.

Harstad Lærlingeskole etterfulgte Harstad Tekniske Aftenskole som ble opprettet i Harstad 1907 med støtte fra Harstad kommune, og Harstad Øl- og Vinsamlag og med kaptein Wehn som bestyrer. Skolen ble drevet etter en normalplan som var fastsatt av departementet og var en skole som først og fremst skulle gi håndverkslærlinger den nødvendige teoretiske opplæring. I 1935 kom det en ny plan for skolen og navnet ble endret til Harstad Lærlingeskole. Men i fortsatt gikk den under nanet «Aftenskolen». Skolen var i utgangspunktet treårig og frivillig.

Lærerne ble rekruttert dels fra den ordinære folkeskolen og dels fra håndversbedrifter i byen. Mellom 1924 og 1936 lå skolen nede, men i 1936 ble den obligatorisk for alle håndverkslærlinger. Den var fortsatt en kveldsskole hvor lærlingen fikk teoretisk undervisning et par kvelder i uka med tilsvarende avkorting i den daglige arbeidstida.

Tilgangen på elever var stabil og god helt til okkupasjonen i 1940. Undervisningen forgikk i Harstad Folkeskoles (Byskolens) lokaler, men under okkupasjonstiden la tyskerne beslag på Byskolen og man måtte finne lokaler rund om i byens bedrifter. I 1942-43 måtte man midlertidig innstille skolen på grunn av mangel på lokaler.

Fra 1944 ble skolen utvidet med en 4. klasse. Det var en klasse hvor regnskap og faglig kalkulasjon var vektlagt med tanke på dem som ville oppnå mesterkompetanse. Lærer Bendik Gunnesdal var da skolens bestyrer.

Kravet til mesterpapirer var absolutt, og i 1946 ble det holdt et ekstrakurs for skomakere som lenge hadde drevet uten nødvendige mesterpapirer. Det meldte seg da 10 skomakere fra fjern og nær, og alle unntatt en bestod.

I 1951 sluttet Gunnesdal, og i hans sted kom snekkermester Fridtjof Bruun (1899-1967). Han behersket teorien i flere håndverksfag.

Senere ble skolen underlagt Sør-Troms yrkesskole/Harstad Yrkesskole.

Kilder og litteratur