Heg gjestgiveri

Heg gjestgiveri er en av hovedbygningene som står på Lier bygdetun, ved Paradisbakkene i Lier. Bygget ble gitt til Lier historielag av familien Lyhus, demontert og flyttet i 2000. Det sto klart i sin nåværende form i 2005. Bygget, som har vært gjestgiveri og kro, sto opprinnelig på Heggtoppen i Lier, tett ved den gamle Kongeveien som en gang var hovedferdselsåren mellom Kongsberg og Christiania.

Heg Gjestgiveri med jordvei lå under storgården Store Valle fram til 1840 da eiendommen ble selvstendig bruk. Det var et vanlig gårdsbruk, men historien knyttes spesielt til virksomheten som gjestgiveri og kro. I 1706 fikk eieren av Store Valle gjestgiverbevilling, men satte bort driften til en forpakter. Slik ble stedet drevet i mange år under flere forpaktere. Blant disse var Åke Larsen Sandåker, som Peter Chr. Asbjørnsen forteller om i «Plankekjørerne».

Midtgangsbygning oppført 1800-1810

Gjestgiveriet er en toetasjes midtgangsbygning med stilpreg fra empire, trolig oppført en gang i årene 1800-1810. Fra rundt 1780 og utover hele 1800-tallet ble det bygd toetasjes hus på de større gårdene i Lier med liknende planløsning. Gangen i slike hus er plassert midt i bygningen med rom på begge sider. De fleste av denne hustypen er så brede at det er plass til rom bak gangen foruten to i bredden. Slik er også gjestgiveriet bygd.

Huset har bratt saltak med svai. Tømmermannspanelet med profil har overlevd, mens vinduene er nye, men det er brukt gammelt glass. De er laget etter kopi av de originale med to x fire ruter i hver ramme. Listverket rundt, med tannsnittborder over og rifter på sidene, er typiske for louis seize-stilen rundt 1800 (nyklassisisme).

På eiendommen var det også en sidebygning som inneholdt bryggerhus, kammer og pakkbod. Stall til fem hester, fjøs med seks båser og en låve med lade hørte også med.

Bygningens funksjon gjennom tidene

Samlingssted ved militære øvelser  

På 1700-tallet var det to kompanier i Lier knyttet til Hæren - et infanterikompani og et dragonkompani. Soldatene hadde øvelser og eksersis på slettene rundt gjestgiveriet. Under den militære virksomheten ble trolig offiserene innkvartert i bygningen.

Kommunestyresal - Liers første ordfører valgt i salen

Et spesielt møte fant sted i salen 9. oktober 1837 da det lokale selvstyret ble innført i Lier. Den dagen ble representanter valgt til formannskap og representantskap (senere kalt herredsstyre). Den neste begivenheten fant sted 31. oktober da formannskapet valgte residerende kapellan i Sylling, Nils Fredrik Julius Aars, til ordfører.

I 1836 opprettet Lier Sogneselskap en boksamling for prestegjeldet. Virksomheten foregikk i bygningen der gjestgiverne sto for utlånene. I 1856 ga sogneselskapet samlingen til Lier kommune. Biblioteket kan føres videre til opprettelsen av Lier folkebibliotek i 1909.

Fødestedet til oberst Hans Christian Heg

Fra 1829 ble stedet drevet av haugianerne Even Hansen Heg og hustru Sigrid (Siri) Olsdatter. De fikk fire barn: Hans Christian, Ola, Andrea og Sofie. I elleve år drev ekteparet gjestgiveriet med kro. I 1840 solgte de alt de eide, tok med seg barna og emigrerte til Amerika. Lite visste de da at den eldste gutten, 11 år gamle Hans Christian, mange år senere skulle ble en berømt oberst fra Den amerikanske borgerkrigen.  

Hans Christians liv fikk en tragisk utgang. 19. september 1863 ble han hardt såret i ett av de verste slagene i borgerkrigen, som sto ved elven Chickamauga i staten Georgia. Dagen etter døde han av skadene. Han er æret med en ensartet statue som er plassert tre steder: Foran senatsbygningen i Madison, Wisconsin, i Heg Memorial Park i Wind Lake nær Muskego i den samme staten og foran kommunehuset Haugestad i Lierbyen.

Embetsmannsbolig for leger

I 1840 ble gjestgiveriet frasolgt Store Valle til den nye eieren, gjestgiver Otter Svendsen og hustru Kristine Marie Andrine Kristoffersdatter. De hadde seks barn, blant disse Teodor Adolf. I skjenkestua finner vi initialene T.S. og et annet sted T. Svendsen risset inn i veggen. Det er trolig Teodor Adolf som har satt sine merker.

I 1887 ble bygningen solgt til lensmann Nils Abrahamsen. Han eide gården til 1895 da lege Martin Grøndahl kjøpte den. Legen gjorde flere endringer. De gamle vinduene ble skiftet ut og erstattet med krysspostvinduer, og legekontor ble innredet i et rom som vendte ut mot gårdsplassen (i dag «det blå rommet»). Åpning til dør ble skåret ut, og tømmeret brukt til å tette igjen døra som førte inn til den tidligere skjenkestua.  

Martin Grøndahl døde brått i 1900, bare 37 år gammel. Fra 1900 til 1913 var huset bolig for lege Hans Alfred Riddervold Hvoslef og hans familie.

Bygningen blir pensjonat

Den neste eieren ble Inger Alme som sammen med søsteren Borghild som drev stedet som pensjonat og kafé. Vi vet lite om driften, bare at den var kjent under navnet «Frøknene Alme, pensjonat», senere som «Almes Pensjonat».

Etter at Inger Alme døde i 1948, ble gården ved testamentarisk gave overdratt til Hans Enger fra Midtre Enger i Sylling. På den tiden bodde det faste gjester i huset, noen over flere år. Men pensjonatet var også et populært sted der folk kunne få kjøpt lunsj og middag.

I 1953 overdro Hans Enger eiendommen til nevøen, Rolf Enger. Han drev hagebruk der. Gyda, hans hustru, var kokke i pensjonatet, trolig den siste.

Rundt 1960 kjøpte entreprenørfirmaet Brødrene Lyhus eiendommen der hensikten var å ha en base for næringsvirksomheten på området.

Småindustri 

Fra ca. 1975 ble bygningen leid av bedriften Skatron, som gründeren Helge Skare hadde startet i 1971. Skatrons virksomhet gikk ut på å montere instrumenter til laboratorier. Dessuten leverte og monterte bedriften forskjellig teknisk utstyr for NRK. Skatron flyttet i 1982. Den siste leietakeren var Sparebanken Buskerud som hadde lager der.

Dagens funksjon - gjestgiveri igjen (siden 2000)

Rotaryklubbenes arbeid 

Sent på året 2000 var gjestgiveriet gjenreist og kommet under tak, men mye gjensto. Det første var å gå løs på en omfattende innvendig oppussing; et arbeid som ble utført av medlemmer fra Lier Rotary Klubb og Lier Øst Rotary Klubb.

Arbeidet startet sommeren 2001 med å skrape og pusse bort gamle lag med maling på tømmervegger og paneler. Dugnadene fortsatte året etter med å sparkle store sprekker i tømmervegger og spikerhull i paneler. Alle rom ble deretter grunnet og malt med linoljemaling, tilnærmet i de samme fargene som det innerste laget viste. I 2005 var arbeidet sluttført etter rundt 2400 timers dugnadsinnsats, og bygningen kunne innvies.

I tillegg til dugnadene har rotaryklubbene gitt økonomisk støtte til gjenreisningen og kjøp av inventar til salen og deler av første etasje. Et betydelig beløp ble gitt til Stiftelsen Lier Bygdetun fra overskuddene fra utgivelse og salg av de to lokalhistoriske bøkene, ”Langs åsene mot nord” og ”Sånn var det den gangen”.

Lier Husflidslags engasjement

Laget, som er stiftet i 1989, holdt de første årene til rundt om i kommunen før lokaler i Lier Sykehus ble et fast møtested. Men våren 2000 måtte laget flytte. Etter henvendelse til Styret i Stiftelsen Lier Bygdetun, fikk laget tilbud om å disponere det fremtidige kjellerlokalet. En avtale ble inngått om at husflidslaget skulle innrede og bygge opp rommet, og som en motytelse få fri leie de første årene.

Lokalet sto ferdig og ble tatt i bruk høsten 2004 som vevstue, kurs- og aktivitetsrom.

Populært sted for utleie

Bygningen leies ut til selskaper og andre arrangementer. Lier Husflidlag disponerer det meste av underetasjen til møterom og vevstue. Andre faste leietakere er Lier Rotary Klubb, Lier Øst Rotary Klubb og Lier Lions.

Kilder

• Primærkilde: John Willy Jacobsen, Lier Historielags årbok «Det var den ti’» i 2017
• Sekundærkilder (refererte kilder): Peter Chr. Asbjørnsen, «Plankekjørerne», i "Norske Huldreeventyr og Folkesagn" (1845 og 1848) (bokselskap.no)