Heieren (Ringerike gnr. 247)
| Heieren (Tyristrand) | |
|---|---|
| |
| Nedre Heieren 1950-51 | |
| Sted: | Tyristrand |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Ringerike |
| Type: | Matrikkelgård |
Heieren er en matrikkelgård (gnr. 247) på Tyristrand i Ringerike kommune. Nedre Heieren har gnr. 247, bnr. 3 og Øvre Heieren gnr. 247, bnr. 4. Før Tyristrand ble en del av Ringerike kommune i 1964 hadde Heieren gnr. 69.
I Norske Gaardnavne tolkes gårdsnavnet Heieren å komme av Heiðerni, afledet af heiðr "Hei", svarende til det danske "Hede".
Husmannsplasser
Under Heieren kjenner vi tre husmannsplasser: Frågått, Hullet og Langerud. Hullet er det gamle navnet på det som i dag heter Foss. I tillegg har det kanskje vært bosetting i Lurhøl, men det er ikke funnet noe i skriftlige kilder som kan bekrefte det. Det er også usikkert om Lurhøl har hørt til Heieren eller Hovin.
| Navn på plass | Gnr. | Bnr. | Kartkoordinater | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| Frågått | 247 | 4 | 60.116194° N 10.08704° Ø | 
|
| Hullet | 247 | 7 | 60.1157908° N 10.0950081° Ø | 
|
| Langerud | 247 | 3 | 60.122136° N 10.092971° Ø | 
|
| Lurhøl | 247 | 7 | 60.113649° N 10.09759° Ø | 
|
Før 1865
I de aller eldste folketellingene er det ikke skilt mellom hvem av de to Heierengårdene husmannsplassene lå under. Trolig har også Øvre Heieren, som tidligere ble kalt Nordengen, fra gammelt av vært en husmannsplass under det som nå er Nedre Heieren. Nils Johansen som i 1801 er nevnt som husmann under Heieren, er i et dokument fra 1794 kalt Nils Johansen Nordengen. [1]
I en militærrulle fra 1697 er det nevnt 3 husmenn under Heieren: Hans Olufsøn som kom nordfra, Erich Olsen og Erich Lauritsøn fra Gulbrandsdalen. Om den siste står det også at han hadde den fallende siuge.[2]
I matrikkelforarbeidet 1723 er det nevnt at det er 2 husmenn under Heieren, men det er ikke nevnt noen navn, hverken på plasser eller personer.[3] Én av plassene var nok Hullet som ble spesifikt nevnt da Henrik Luth skjøtet over Heieren i 1725 og 1726.[4] Fra gammelt av var Heieren og Gårud én gård, men ble delt i to i 1757.[5] Muligens kan en eller flere av de som er nevnt i 1697 og 1723 ha bodd i Gårud.
I 1762 er det nevnt 2 husmenn under Heieren med Gaarud.[6] I 1801 er gårdene nevnt hver for seg.[7] Da er det to husmenn nevnt under Heieren, den ene bodde i Nordengen og den andre trolig i Hullet.
I folketellingen for 1835 er det nevnt at det er 4 husmenn med jord og 2 daglønner/jordløs husmann under Heierengårdene. Øvre Heieren ble skilt ut som eget bruk i 1838 og har i dag gnr. 247, bnr. 4. I folketellingene for 1845 og 1865 er det begge ganger nevnt at det er 3 husmenn med jord under Heieren. De tre som er nevnt i 1865 er navngitt som Hullet (dvs. Foss), Langerud og Fraagaat.
Se også
Referanser
- ↑ Dokument fra 1794 i privatarkivet til Skamarka.
- ↑ Militærrulle for Hole 1697, gjengitt i heftet «Hringariki» 1/2001, s. 47. Thorleif Solbergs transkripsjon.
- ↑ Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0109: Ringerike og Hallingdal eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 8b-9a
- ↑ Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, SAKO/A-81/G/Ga/L0005: Pantebok nr. 5, 1722-1726, s. 193ff
- ↑ Ringerikske slekter, s. 269. Utg. Grøndahl. 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R23/L1565: Ekstraskatten Ringerike og Hallingdal, 1762-1763, s. 268
- ↑ RA, Folketelling 1801 for 0612P Hole prestegjeld, 1801, s. 12a