Helgøya (Ringsaker)
Helgøya i Mjøsa er Norges største innlandsøy. Øya på 18,34 km2 hørte opprinnelig til Nes kommune, men i 1964 ble Nes og Helgøya en del av storkommunen Ringsaker. Fra 1957 har Nessundet bru knytta øya til fastlandet.
Gammal uttale er /hæLj`øya/, men nå er /hælg`øya/ vanligst. I de nærmeste bygdene brukes tradisjonelt kortforma Øya. Navnet ble i middelalderen ofte skrevet Eyin helga, den hellige øya, noe som tyder på at Helgøya har vært en gammal kultplass. Andre former i eldre dokumenter er eyin stóra og eyin mikla, i tillegg til kortforma eyin.
Helgøya hadde i middelalderen sin egen kirke, på garden Hovinsholm, men denne ble lagt ned etter reformasjonen. I 1870 ble imidlertid Helgøya kapell åpna. Øya utgjorde fram til 1700-tallet en egen fjerding under Nes tinglag. Helgøya hadde også egen skole, men denne ble lagt ned i 2008. Skoleungene på øya går nå på Nes barneskole. Fra 1876 til 1947 lå skolehjemmet Toftes gave på garden Sund.
På Helgøya er det fruktbar jord på grunn av de kalkrike og delvis løse kambrosiluriske bergartene som øya er bygd opp av. Over halvparten av øya er dyrka, og her er det flere store garder, blant annet Hovinsholm på sørspissen. Fra 1639 til 1719 hørte alle gardene på øya til denne dominerende eiendommen.
Personer fra Helgøya
- Jacob Hoel (1775-1847), gardbruker, offiser og stortingsmann. Eide Hovinsholm.
- Ole Mørk Sandvik (1875-1976), teolog, pedagog, musikkforsker og folkemusikksamler.
Galleri
Bygningen på garden Grimsrud, det første huset som ble flytta til Hedmarksmuseet.
Hovinsholm i 1885, fotografert av Jacob Hoel.
Parti av Helgøya.Foto: Carl Normann (1920)..
Helgøya sett fra Starum på Toten.
Kilder og litteratur
- Kolstad, Gunhild (red.): Nes bygdebok : 2. Bruks- og slektshistorie : 1. Helgøya, 1990.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug: Norsk stadnamnleksikon (4. utgave), Oslo 1997.
- NRK Hedmark og Oppland: «Da fem skoler ble til én», publisert 31. august 2011, lest 4. november 2013.
- Store norske leksikon: «Helgøya», lest 4. november 2013.