Henrik Driveklepp
Henrik Hansen Driveklepp (født 23. september 1884 i Vikebygda, død 16. september 1962) var gardbruker og lokalpolitiker.
Han var sønn av Hans Petter Johanneson Driveklepp, Vikebygda i Volda og Anne Eline Henriksdtr. Vatne, Vatne i Ørsta. Henrik var nr. fem i en søskenflokk på syv, tre jenter og fire gutter. Han vokste opp i en heim med mye sang og musikk og da er det vel ikke så overraskende at han trakterte flere instrument som trekkspill, fele, gitar, orgel og munnspill.
Det første arbeidet Henrik hadde var som sauegjeter i Ullaland. Det var den sommeren han var konfirmert. Han var også med et arbeidslag til Troms for «tran-damping».
Etter dette så arbeidet han på en lastebåt som gikk med levende dyr (kuer) til Bergen. Da han var her blei han innkalt til militærtjeneste. Dette passet han veldig dårlig og han ville prøve å slippe dette. Da han møtte opp var han iført gamle klær som var innsmurt med kumøkk. Resultatet var at han blei fritatt og kontoret blei grundig luftet.
Henrik arbeidet også på Bergensbanen, Han var da 19 år. Han fortalte at dette var en hard vinter med mye kulde og lite mat. Henrik var bas for et arbeidslag der. Det måtte være her han traff Ingeniør Viull som var en velkjent steinarbeider. Det var etter dette at han betegnet seg som steinarbeider og det er ikke utrolig at det var Ing. Viull som hadde lært han dette. Henrik hadde ord på seg for å være en flink og etterspurt mann i dette faget. Ei kort stund arbeidet han på Skiensbanen.
I 1904 var han formann og tilsynsmann i Sør-Varanger og her var også Ing. Viull. Her dreiv Henrik med muring i naturstein. Her kan det nevnes: Kaia og dynamitthuset på Kirkenes som står den dag i dag.
På Kirkenes kom han i kontakt med Frelsesarmen fra Vardø og blei en trofast tilhenger resten av sitt liv. Det var vel her han begynte å planlegge ”Amerikaferden”. Frelsesarmeen hadde hjelpt mange til denne ferden og det er vel ikke usansynlig at det var dem som sto bak. Han reiste hjem til Volda først og her traff han sin framtidige kone.
1 okt. 1910 reiste han med båten ”Cunard” til Washington i Amerika. Han hadde ingen billett, men reiste som fripassasjer. Han arbeidet der i tre år som tunellsjef. Etter oppholdet i Amerika så reiste han hjem og giftet seg med Johanne Eline Dina Vadstein i 1913. I rike arbeidslivet hans hadde han flere store arbeidsakkorder forsjellige plasser i landet. Han arbeidet 3-4 år i Herøy, Ulstein og Hareid med kaibygging og med å bygge pakkhus.
Etter første verdenskrig ca. 1918 reiste han til Sunndalsøra for få seg arbeid, men han likte seg ikke der og arbeidsplassene var lagt ned.
På grunn av arbeidsledighet reiste han og Ola Hoggen, som døde i Mexico, Peder S. Driveklep, Ola M. Iversen Driveklepp og flere andre fra Volda den 19. april 1924 med båten ”Berengaria” til Southampton, Southamptonshire, England, og videre derifra til Mexico for så å komme seg inntil USA. Grensen var på dette tidspunktet stengt. Noen prøvde å lure seg over grensen, men Henrik tok ikke denne sjangsen da han var familiemann og hadde små barn hjemme. Da han ikke kom seg over grensen reiste han hjem etter kort tid. Før han reiste hjem hadde han jobb som vaktmann i en grube, og her gikk han med våpen.
I 1926 er han nevnt i Stamsund hvor han var med på å bygge den 170 m. lange hurtigrutekaia til væreieren J.M.Johansen. Flere hadde prøvd seg på dette, men uværet tok kaia. Ingen hadde prøvd å bygge den med naturstein før. Han gikk selv på havbunnen i dykkerdrakt og la de første steinene. Denne kaia står den dag i dag.
Da han kom hjem fra Stamsund, var Frelsesarmeen startet opp i Volda (august 1926) Han fikk da spørsmål om å være rådgiver ved bygging av huset til armeen, noe han gikk med på.
Etter dette så gikk han i gang med stor nydyrking på gården sin og ryddet 40 mål jord.
Volda kommune hadde store arbeider i emning og helt selvskreven kom Henrik inn i bilde, enten som arbeidsleder eller som akkordtaker. Det første var tunellgjennomslaget og demningen i Grøndalen, deretter Osedalsdemningen, utfyllingen på Vikeneset og kailinja mot fjorden. Han arbeidet også mye til private med å sette opp murer og lignende. Han var formann for byggenemnda da Volda Meieri skulle bygges.
Henrik var mye med i styringa av kommunen og hadde mange tilsverv. Da Volda og Dalsfjord var en kommune, kom han inn i kommunestyret og etter krigen var han lenge varaordfører og ordfører i en kort periode (1947).
Han gjorde et stort arbeid i den kommunale veinemda. Der kom det praktiske innsynet hans til sin rett. Han var også mye brukt til skjønsmann. Satt også i utskriftsutvalget, i skolestyret, og han var formann i hamnestyret. Han var også med i Husdyrtrygdelaget og han var aktivt med i bøndenes tiltak.
Henrik Driveklepp sovnet stille inn på Volda sykehus 16. september 1962.