Mexico

Mexico, egentlig Estados Unidos Mexicanos («De forente meksikanske stater») er en forbundsrepublikk i den sørlige delen av Nord-Amerika. Landet er det nordligste i Latin-Amerika og grenser til USA i nord, til Mexicogolfen i øst, til Det karibiske hav i sørøst, til Belize og Guatemala i sør, og til Stillehavet i sørvest og vest.

Kart over Mexico.

Kart: Encyclopædia Britannica

Geografi

Mexico dekker et totalt areal på 1 964 380 kvadratkilometer, for det meste landareal. Mexico administrerer også en del mindre øyer og øygrupper, slik som Tres Marías i Stillehavet i vest og Cozumel og Mujeres utenfor kysten av Yucatánhalvøya. Landet hadde litt over 134 millioner innbyggere ifølge folketelling av 2025. Mexico er dermed det tredje største landet i Latin-Amerika i areal, etter Brasil og Argentina, og det nest største landet i antall innbyggere etter Brasil. Landets offisielle språk er spansk, i tillegg brukes det mange innfødte språk, det største av dem er nahuatl.

Tre fjerdedeler av Mexico er høytliggende områder, og kystlinjen mot Mexicogolfen består av ei smal kystslette, og Yucatánhalvøya er også preget av lavliggende landområder. Hovedstaden, Mexico by (Ciudad de México) med rundt 21 millioner innbyggere ligger rundt 2 500 meter over havet.

Den sentrale høysletta heter Altiplanicia Méxicana og er omkranset av to fjellkjeder: Sierra Madre Occidental i vest og Sierra Madre Oriental i øst. Disse møtes sør for hovedstaden og danner den vulkanske fjellkjeden Sierra Volcanica Transversal, med Mexicos høyeste fjell, Citlaltépetl (Pico de Orizaba), på 5 700 meter over havet. Landet lengste elv er Río Bravo (Río Grande), som er grenseelv mot USA, og som er over 3034 kilometer lang. Chapalasjøen er landets største innsjø med et areal på 1100 kvadratkilometer. Topografien skaper ulike klimasoner i landet, som varierer fra tropisk til subtropisk i lavlandet, og temperert i høylandsområdene.

Styresett

Mexico er en forbundsrepublikk som består av 31 delstater og hovedstaden Mexico by, som er et føderalt område (Distrito Federal). Hver delstat har en valgt guvernør og en lovgivende forsamling. Den utøvende makt ligger hos presidenten, som velges for seks år og ikke kan gjenvelges. Presidenten er både stats- og regjeringsleder, og utnevner selv landets regjering. Sittende president i Mexico er Claudia Sheinbaum, som er landets første kvinnelige president.

Den lovgivende og bevilgende myndighet ligger i nasjonalforsamlingen, kalt den nasjonale kongressen. Denne består av deputertkammeret med 500 medlemmer som velges for tre år, og senatet med 128 medlemmer som velges for seks år.

Presidenten har tradisjonelt hatt mye makt og vide fullmakter, men i 1995 ble disse beskåret, samtidig som den lovgivende forsamlingen, domstolene og de delstatlige og lokale myndighetene styrket sin posisjon.

Historie

Gamle sivilisasjoner

I perioden før Mexico ble kolonisert av Spania («førkolumbisk tid») hadde landet i lange perioder flere innfødte sivilisasjoner som holdt et høyt nivå innenfor kultur, vitenskap og sosial struktur:

• Olmekkulturen fra rundt 1200 til 400 f.Kr.
• Zapotekkulturen i Oaxaca fra rundt 500 f.Kr. til 900 e.Kr.
• Mayakulturen på Yucatánhalvøya fra rundt 300 til 1524.
• Tononac langs kysten av Mexicogolfen i Veracruz, og tilstøtende fjellområder i Puebla fra 600 til 900.
• Mixtekkulturen i Oaxaca fra rundt 1000 til 1500
• Toltekkulturen fra rundt 900 til 1250.
• Aztekkulturen fra rundt 1345 til 1521.

Spansk koloni

Tidlig på 1500-tallet er det anslått at dagens Mexico hadde en befolkning på rundt 15 millioner. Deler av landet var styrt av Aztekerriket, under herskeren Moctezuma og med sentrum i Tenochtitlán, som lå der den nåværende hovedstaden Mexico by ligger. I 1519 kom imidlertid Hernán Cortés med sine spanske conquistadores og trengte seg inn i landet. De tilrev seg raskt full kontroll over aztekerriket med voldelige fremgangsmåter, misjonsvirksomhet og et føydalt system som tvang befolkningen til å tjenestegjøre for spanjolene. I løpet av de neste hundreårene utvidet Spania riket sitt til å omfatte hele dagens Mexico, som var kjernen i visekongedømmet Ny-Spania (Virreinato de Nueva España). Mot slutten av 1700-tallet omfattet visekongedømmet også områder som i dag hører til USA, slik som dagens delstater California, Texas og Florida.

Uavhengighet og krig

Spanias problemer i Europa svekket landet som kolonimakt, og under ledelse av presten Miguel Hidalgo y Costilla (1753–1811) kom den første meksikanske revolusjonen i 1810–1811 som et opprør mot den spanske kronen. Dette mislykkes og Hildalgo ble henrettet sammen med tre andre, og hodene deres ble hengt opp i et bur i byen Guanajuato til skrekk og advarsel, og hang her helt fram til uavhengigheten 10 år senere.

Den politiske svekkelsen av Spania medførte at Mexico og Mellom-Amerika erklærte seg uavhengige i 1821 og inngikk i et kortvarig unionsforsøk, før Mexico i 1824 vedtok en grunnlov som gjorde landet til en føderal republikk.

Fra slutten av 1820-årene og fram til 1855 var Mexicos politiske liv dominert av general Antonio López de Santa Anna (1794–1876), som var president seks ganger. I løpet av denne perioden ble Mexico invadert flere ganger: I 1829 gjorde spanske styrker gjorde et mislykket forsøk på å gjenerobre landet, og i 1838 angrep franske styrker for å kreve inn gjeld fra meksikanske myndigheter, men ingen av disse fikk store konsekvenser. Langt mer alvorlige var konfliktene i nord: Fram til 1835 hadde mange engelsktalende nordamerikanere innvandret fra USA til Texas, og dette året rev de seg løs i et opprør mot Mexico og dannet egen republikk. Denne republikken gikk inn i USA i 1845. I 1846-1848 ble Mexico angrepet av USA, som erobret om lag halvparten av Mexicos territorium, deriblant California. Ved krigens slutt fikk Mexico sine nåværende grenser.

De siste årene styrte Santa Anna som militærdiktator, før den konservative koalisjonen av støttespillere gikk i oppløsning og Santa Anna ble styrtet i 1855 av liberale og han levde resten av livet stort sett i eksil.

Juárez og habsburgstyre

Den liberale zapotekeren Benito Juárez (1806–1872) fra delstaten Oaxaca ble president etter Santa Anna. Det økonomiske kaoset gjorde at Juárez suspenderte alle betalinger av Mexicos utenlandsgjeld. I 1862 sendte Spania, Frankrike og Storbritannia, de tre viktigste kreditorene, tropper til landet. Etter å ha lidd nederlag, kom de tilbake året etter og okkuperte Mexico by. Spania og Storbritannia var primært interessert i å kreve inn gjeld, mens Napoleon 3. i Frankrike hadde større ambisjoner: Franskmennene forsøkte å gjøre Mexico til en satelittstat ved å installere utnevne erkehertug Maximilian av Østerrike til keiser av landet, men dette var ikke populært. Etter noen års krig måtte de franske troppene trekke seg ut i 1867, Maximilian ble henrettet, og Juárez ble på ny president fram til han døde i 1872.

El porfiriato 1876–1911

Den autoritære generalen Porfirio Díaz (1830–1915), en mestis med beskjeden bakgrunn fra Oaxaca, styrte landet fra 1876 til 1911. Under hans styre, som senere har fått navnet el porfiriato, oppnådde Mexico politisk stabilitet og økonomisk vekst: Díaz fikk utenlands kapital til landet, noe som særlig resulterte i at det ble anlagt jernbane og etablert nye gruver. Også enkelte nordmenn deltok i dette arbeidet, blant andre Ole Wilhelm Lund.

Oljeleting kom i gang, plantasjedrift og industri økte i omfang og bankvesenet ble effektivisert. Det var de allerede rike og mektige i Mexico som høstet fordelene av denne politikken, mens det store flertallet opplevde økt fattigdom som dagarbeidere og jordløse bønder.

Revolusjon og ettpartistat

I 1910 var Díaz åtti år gammel og hadde styrt landet i en generasjon. Stadig flere så seg lei av hans autoritære styre, og dette året ledet Francisco Madero et opprør mot Díaz. Dette opprøret lyktes, men ble starten på den meksikanske revolusjonen, som ble langvarig og blodig: I mai 1911 dro Díaz i eksil, og Madero ble president fram til 1913, da han ble drept i et statskupp utført av den reaksjonære generalen Victoriano Huerta. Deretter fulgte flere år med krig, der landet var uten organisert styring, fram til det ble vedtatt ny grunnlov i 1917.

Grunnloven av 1917 er fortsatt fundamentet i meksikansk politikk. Gjennom den nye grunnloven til grunn ble det iverksatt en omfattende jordreform og landets naturressurser ble nasjonalisert. Det kom også arbeiderlovgivning, sosiallovgivning og vedtatt en statlig plikt til å gi undervisning. Perioden fra 1917 og utover var preget av konflikt mellom de moderate presidentene Venustiano Carranza og Álvaro Obregón på den ene sida, og de mer radikale geriljalederne Emiliano Zapata (1879–1919) og Francisco «Pancho» Villa (1878–1923) på den andre. Zapata og Villa ledet hver sine grupper fram til de ble myrdet i hvert sitt bakhold.

I 1929 ble Revolusjonspartiet stiftet i 1929, fra 1949 Det institusjonaliserte revolusjonspartiet (Partido Revolucionario Institucional, PRI). Dette partiet sto for en stabilitet som over tid utviklet en politisk elite som etter hvert fjernet seg lenger og lenger unna det som var PRIs valgretorikk om sosial likhet og arven fra urbefolkningen bundet til jordbruket. PRI har i stedet satset på industribygging og byene, noe som har gavnet middelklassen og ført til økende urbanisering, trass i store investeringer i jordbruksutvikling på 1950- og 1960-tallet. På landbygda dominerer fortsatt fattigdommen, mens mer enn halvparten av befolkningen bor i byer. Forskjellen mellom rike og fattige i Mexico er blant de mest største i verden.

PRI var enerådende fram til 2000, da Vicente Fox fra partiet PAN ble president.

Økonomi og næringsliv

Mexico har rike mineralforekomster, og er verdens største produsent av sølv og grafitt. Andre viktige mineraler er blant annet gull, uran, bly, mangan, kobber, kvikksølv, kull og jernmalm. I Mexicogolfen utvinnes store mengder olje og naturgass. Naturressursene gjør at Mexico er et av Latin-Amerikas mest industrialiserte land. Industri med tyngdepunkter i de store byene produserer blant annet tekstiler, jern og stål, kjemikalier, næringsmidler, maskiner, biler og elektrotekniske produkter. Industrien står for 32,8 prosent av BNP (2015).

Landbruket omfatter blant annet produksjon av kaffe, bomull, mais, bønner, ris, hvete, sukker, tomater, frukt og honning. Husdyrholdet er omfattende med mye storfe og fjærkre. Det er omfattende fiske etter blant annet sardiner, tunfisk og reker. Jordbruk, fiske og skogbruk utgjør 3,6 prosent av bruttonasjonalproduktet, BNP, per 2015.

Den største sektoren er tjenesteytende næringer og utgjør 63,6 prosent av BNP. Turisme og pengene som de rundt 14 millioner eksilmexikanerne sender hjem er Mexicos største valutakilde etter inntektene fra olje og naturgass. De viktigste turistmålene er badebyer som Cancun og Acapulco, minnesmerker fra prekolumbiske kulturer og hovedstaden.

Det føderale distriktet som er størstedelen av området som dekkes av Mexico by, står for nesten en firedel av landets BNP. Mer enn en tredel av distriktets inntekter kommer fra tjenesteytende virksomheter og rundt en firedel fra vareproduksjon. Dette inkluderer kjemisk produksjon,plastvarer, sement, elektronikk, papir og bearbeidede matprodukter og drikkevarer.

Befolkning, språk og religion

Folketallet er i 2025 estimert til 134 092 000 innbyggere. Folketellingene registrerer ikke etnisk bakgrunn, men det anslås at mestiser utgjør rundt 60 prosent av befolkningen, mens rundt 30 prosent har hovedsakelig eller fullstendig urfolksopphav. De resterende ti prosent av befolkningen er for det meste av europeisk avstamning. Sammenliknet med andre større land i Amerika, slik som Brasil, Argentina og USA, har Mexico mottatt relativt liten europeisk innvandring.

Rundt 93 prosent har spansk som eneste språk. 82,7 prosent av befolkningen tilhører til den katolske kirke, mens protestanter utgjør omkring seks prosent. Flere urfolksgrupper har en synkretistisk religion, det vi si at det har tatt opp elementer fra flere religioner eller tradisjoner og kombinert dem, særlig med trekk fra katolsk tradisjon forbundet med tradisjonelle religioner.

Rundt 80 prosent av befolkningen bor i byer. Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 78,2 år for kvinner og 72,6 år for menn (2022). Det meksikanske samfunnet er preget av store ytterpunkter mellom rike og fattige, med en liten middelklasse mellom en privilegert elite av landeiere og investorer på den ene sida og store grupper av fattige land- og bybefolkning på den andre sida.

Mexico og Norge

Diplomatiske forbindelser

Mexicos ambassade ligger i Frøyas gate 9 på Skarpsno i Oslo, tidligere adresse var Drammensveien 102 B.

Foto: Roy Olsen (2014).

Den første formelle, internasjonale relasjonen mellom Mexico og Norge be etablert 29. juli 1885 da unionslandene Sverige og Norge undertegnet en traktat om vennskap, navigasjon og handel med Mexico.

Etter unionsoppløsningen i 1905 opprettet Mexico og Norge diplomatiske forbindelser allerede i 1906, men først i 1910 ble Michael Strøm Lie utnevnt til Norges første sendemann i Mexico og Havana, med bopel i Mexico. Lie satt i stillingen fram til 1921, og ble avløst av Waldemar Eckell.

Norge har ambassade i Mexico by og Mexico har ambassade i Oslo. Mexico nedla sin ambassade i 2002, men åpnet ambassade på nytt i 2014 i dagens lokaler i Frøyas gate 9. Dagens ambassadør til Norge er Omar Fayad Meneses som tiltrådte 14 mars 2024.

Den norske ambassaden i Mexico by er også akkreditert til Guatemala, Belize, El Salvador, Nicaragua, Honduras og Costa Rica. Ambassadør siden 25. august 2021 er Ragnhild Imerslund.

Handel

Den norske importen fra Mexico har i verdi vært større enn eksporten. I 2013 var de største produktgruppene av importen biler, datautstyr, kirurgiske instrumenter, telefoner, kaffe og øl. Eksport fra Norge utgjorde de største produktgrupper olje og gass, tørrfisk og papir.

Nordmenn i Fremmedlegionen 1862–1867

Frankrike intervenerte i Mexico i årene mellom 1862 og 1867 i forbindelse med konflikten om den meksikanske utenlandsgjelden, og den habsburgske erkehertug Maximilian av Østerrike ble satt inn som keiser. Frankrike satte i denne konflikten i Fremmedlegionen som her ble virkelig kjent. De franske styrkene ble trukket ut i 1867 og Maximilian ble avsatt og henrettet. I denne konflikten kjenner vi til to nordmenn som falt i Mexico:

• Truls Andersen (d. 1866). Lot seg verve 1865/1866. Såra i Mexico 11. desember 1866, trolig drept av juáristene samme dag som fange.
• Oscar Tønsberg (d. 1866). Lot seg verve 1865. Forfremma til sersjant. Falt i Mexico 1866.

Nordmenn med tilknytning til Mexico

Noen nordmenn med tilknytning til Mexico

Navn	Leveår	Tilknytning	Bilde
Frederick Monsen	1865–1929	Fotograferte blant annet innfødte i Mexico i 1890-åra.
Ole Wilhelm Lund	1848–1915	Deltok i utviklingen av infrastrukturen i 1890-åra.
Carl Sophus Lumholtz	1851–1922	Fotograf, dokumenterte blant annet ukjente områder i Sierra Madre Occidental i vest i perioden 1890 til 1910.
Oskar Hansen	1892–1971	Skal ha deltatt i de innledende kampene i den meksikanske revolusjonen i 1910.
Per Imerslund	1912–1943	Forfatter med flere tema fra tiden han bodde i Colima 1927-1928.
Halfdan Fredrik Jebe Klingenberg	1868–1937	Komponist, fiolinist og dirigent, bosatt i Mexico fra 1923.
Ernest Krogh-Hansen	1896–1975	Norsk ambassadør 1961 til 1966, ble boende der etter at han gikk av med pensjon.
Beate Mo Alvegård	1934–2015	Norsk ambassadør 1989 til 1992 (Norges tredje kvinnelige ambassadør).

Kilder og litteratur

• «Mexico» i Store norske leksikon
• Mexico, Encyclopædia Britannica
• Mexico, CIA The World Factbook
• Om ambassaden, Mexicos ambassade i Oslo
• Om ambassaden, Norges ambassade i Mexico by