Henrik Stene (1886–1961)

Etterkommere etter Henrik Stene og Nils Olsen Kronhaug la 8. mai 2017 ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.

Foto: Chris Nyborg (2017).

Henrik Stene (født 7. februar 1886 i Haugesund, død 14. mars 1961 i Bergen) var sjømann, og en av tre som overlevde torpederinga av D/S «Gurre» i 1917. Etter dette gikk han på land og ble maskiningeniør.

Han var sønn av bødker Mons Henriksen Stene (f. 1854) og Berthe Serine Sivertsdatter (1856–1902).

Da han ble døpt i Haugesund den 28. mars 1886 bodde familien på Risøya.

I folketellinga 1891 finner vi familien i Bergen, der faren var bødkersvenn. De bodde i Garmanns gate 6, og i tillegg til Henrik og foreldrene finner vi ei eldre søster og en yngre bror i husstanden. Ved folketellinga 1900 bodde de i Ekerengate 13. De to søsknene fra forrige telling var ikke lenger i husstanden, men ei yngre søster født i 1891 hadde kommet til. Henrik var nå i jobb, og er oppført som «bilardgut». Dette viser til unge gutter som jobba som assistenter på kaféer eller klubber som hadde biljardbord.

Nokså kort tid etter tellinga i 1900 fikk han jobb på Laxevaag og Bergens mek. Verksted, der han var i rundt fem år, og så var han hos Norsk Elektrisk og Brown Boveri som elektriker i et års tid. I 1905 tok han maskinistseksamen med karakter 1.66, i nest beste karaktergruppe. I folketellinga 1910 er han oppført som andremaskinist, med antatt oppholdssted England. Andremaskinist er ikke den første jobben man får ombord, så han må ha vært sjømann noen år. Han er registrert som fraværende hos faren, som i 1902 hadde blitt enkemann. To søstre bodde også hos ham i Repslagerbakken 1.

Den 23. oktober 1915 ble han gift i Sandvikskirken i Bergen med Olga Kamilla Kristensen (f. 1887).

I februar 1917 mønstra Stene på D/S «Gurre», som skulle fra Halden til Hull med stålblokker. Kort tid før hadde Tyskland erklært uinnskrenka ubåtkrig, hvilket betydde at nøytralitetsmerkene ikke lenger ga noe vern mot torpedering. Den 1. mars 1917 ble «Gurre» truffet av en torpedo avfyrt fra U-66, og skipet gikk ned i løpet av svært kort tid. Henrik Stene var en av tre som overlevde, mens nitten personer omkom. De tre overlevende var vitner under sjøforklaringa. Stene forklarte at han var i bestikklugarren på broa for å reparere en varmeledning da torpedoen traff. Han ble kasta i vannet med en gang, uten at han kunne forstå hvordan det skjedde. Vrakgods fra bestikklugaren fløt rett ved ham, og han klamra seg til deg i det kalde vannet. Førstestyrmann Ole Johansen var rett i nærheten, og Stene ropte til ham at det var ei livbøye i vannet. Johansen hadde brekt det ene beinet, men klarte etter hvert å komme seg bort til Stene. Omtrent samtidig ble Stene klar over at det satt to mann på kjølen av en livbåt som hadde kantra. Dette var andremaskinst Nils Olsen Kronhaug og messegutt Bernhard Kristoffer Bjørvik. Stene svømte bort til dem. Han var selv skadd og klarte ikke å hjelpe Johansen, som gikk under. Etter at han hadde blitt hjulpet opp på kjølen så de kokken [Sven Gustavssson (d. 1917)|]], som lå livløs på ei luke. De fikk ham opp på båten, men han var trolig død allerede da. Ubåten hadde i mellomtida vært på jakt etter andre skip. Den kom tilbake etter noen timer, og de fire ble tatt ombord. Legen på ubåten konstaterte av Gustavsson var død, og han ble begravet til sjøs. Kronhaug og Bjørvik ble etter noen timer satt over på den norske barken «Holthe», som tok dem til Lervik på Stord. Stene måtte bli igjen på ubåten, for skadene var såpass alvorlige at han måtte ha legetilsyn. Han hadde skader i et kne og ei hofte, og han hadde fått et slag i skrittet som skada urinrøret. Ombord på ubåten fikk han en morfinsprøyte så han fikk hvile. Han fikk nødvendig hjelp på Helgoland, og etter et par uker ble han sendt hjem til Norge. Da Stene vitna under sjøforklaringa var han fortsatt arbeidsudyktig, men legene mente at han kom til å bli helt frisk igjen.

Mens de to andre overlevende fortsatte som sjømenn, valgte Stene å holde seg på land etter den traumatiske opplevelsen. Han ble maskiningeniør med eksamen fra Hoten tekniske skole i 1918, og i 1924 tok han motormaskinisteksamen samme sted. Deretter fikk han jobb hos ingeniør Anton A. Gjerde i Bergen, hvor han var i et par år. I den kommunale folketellinga for Bergen fra 1922 finner vi ham som ingeniør i Bergen kommune. Han bodde da i Repslagergata 2 i Bergen sammen med kona og de to sønnene Monrad (f. 1916) og Sverre (f. 1920). De fikk senere dattera Ellen. Stene var med på å stifte Hortensteknikernes Forening i Bergen i 1925. Han var også aktiv i Bergens maskinistforening og Bergens maskinistforenings sangforening.

Henrik Stene døde brått den 14. mars 1961, og etterlot seg kona, sine tre barn som alle var blitt gift og flere barnebarn. Han ble bisatt fra Solheim kapell.

Norsk Maritimt Museum åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har Kristian Krohg-Sørensen tegna en tegneserie, Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd, der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten Bernhard Kristoffer Bjørviks øyne, med Henrik Stene som en av de andre hovedpersonene. I forbindelse med åpninga av utstillinga la etterkommere av Stene og Kronhaug ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.

Litteratur

• Henrik Stene i Historisk befolkningsregister.
• Dødsannonse for Henrik Stene, Bergens Tidende 1961-03-16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sjøforklaring etter D/S «Gurre» på Sjøhistorie.no (pdf).
• Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig på Norsk Maritimt Museum.
• 75 års biografisk jubileums-festskrift : Horten tekniske skole, 1855-1930, skolens historie og de biografiske opplysninger over bestyrelsesmedlemmer, lærere og elever. [Horten]. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Myklebust, Johan: Ingeniør og samfunn : Norges ingeniørorganisasjon, NITO Bergen avdeling gjennom 50 år : 1917-1967. Utg. NITO. Bergen. 1967. Digital versjon på Nettbiblioteket.