Henry Cochrane Williamson Gleditsch (1902–1942)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Henry Gleditsch, fra Våre falne.

Henry Cochrane Williamson Gleditsch (født 9. november 1902 i Vestre Aker, død 7. oktober 1942Falstad) var teatersjef i Trondheim. Han var en av lederne for teaterfronten under okkupasjonen, og ble henretta som gissel under unntakstilstanden i Trondheim.

Slekt og familie

Han var sønn av lektor Theodor Immanuel Gleditsch (1868–1942) og Henrietta Jane Gleditsch f. Cochrane Williamson (1868–1943). Faren tilhørte slekta Gleditsch. Mora var fra Skottland.

I 1932 ble han gift i Bergen med skuespiller Synnøve Tanvik (f. 1910).

Liv

Etter artium hadde Henry Gleditsch studieopphold i Skottland og England. Han debuterte som skuespiller på Trondhjem Teater i 1923, og hadde senere engasjementer ved Stavanger Theater, Centralteateret i Oslo og Den Nationale Scene i Bergen. I 1931 oppretta han et eget teaterkompani som han var sjef for og turnerte med. Han fikk så jobben som teatersjef på Søylen i Oslo i 1934.

I 1938 ble han sjef på Trøndelag Teater. Da krigen kom i 1940 ble det raskt innført sensur, og teateret ble en av kamparenaene. Tekster ble sendt inn for sent til sensuren, eller svarene derfra ble holdt igjen. Mange tekstforfattere var også flinke til å skrive ting som gikk under radaren, til stor glede for publikum. Gleditsch saboterte aktivt sensuren, og i tillegg motsatte han seg pålegg til skuespillerne om å opptre på Nasjonal Samlings arrangementer og i tyskkontrollert radio.

Den 6. oktober 1942 satt Gleditsch på sitt kontor på teateret. Rundt kl. 14.00 fikk han beskjed om at to tyskere hadde vært på hotellet han bodde på, og at de var på vei til teateret. Da de kom opp på kontoret hans spurte han om å få gi noen beskjeder til forretningsføreren på teateret, noe han fikk lov til. Han ble så tatt med til Misjonshotellet der Gestapo holdt til. Det var rett nede i gata, så de tre gikk dit.

Det å bli henta inn av tyskerne var i utgangspunktet en alvorlig sak, men under normale omstendigheter ville Gleditsch trolig sluppet unna med et fengselsopphold, eller i verste fall tukthus i Tyskland. Men i forbindelse med unntakstilstanden i Trondheim ble det laget en liste over ti–femten personer som skulle pågripes. Fylkesfører Henrik Rogstad hadde ansvaret for dette. Ti av dem ble henta inn og kjørt til Falstad, der de ble dømt til døden av en standrett og umiddelbart henretta. Formelt ble de dømt for sabotasjeforsøk, nærmere bestemt for sabotasjen som hadde utløst unntakstilstanden. Men selv om alle de ti hadde en eller annen befatning med motstandsarbeid, hadde de ikke vært involvert i dette, og var egentlig gisler ble ble plukka ut for å vise at tyskerne mente alvor og var handlekraftige.

Henrettelsene ble leda av SS-Hauptsturmführer Oskar Hans, som etter krigens slutt forklarte seg for norsk politi.[1] Han kunne fortelle at han hadde vært med på å hente de ti på Misjonshotellet rundt kl. 22.00 den 6. oktober. De ble kjørt i en norsk politibil, der kilometertelleren var kobla ut for å gjøre det vanskeligere å finne ut hvor de hadde kjørt. Gestaposjefen Gerhard Flesch ga ordre om å kjøre til Falstad fangeleir. Der gravde tyskerne en grav, og så måtte de vente til det ble lyst nok til å skyte. Meldinga om at de ti var henretta fortalte at det skjedde den 6. oktober, men Hans' forklaring viser at det må ha skjedd først på morgenen den 7. oktober. Bilen med fangene ble kjørt opp i skogen til retterstedet. Oskar Hans leste opp dommen på tysk, og Gleditsch oversatte for de andre. Fangene ble henta ut to og to. De ble bakbundet og fikk bind for øynene, og ble så stilt opp på kanten til grava og skutt av en eksekusjonspelotong på åtte mann. Folk som bodde i nærheten kunne fortelle at de hørte skuddsalvene omkring kl. 07.00.

Gleditsch ble altså gravlagt på Falstad sammen med de andre ni. På natta til 5. mai 1945 ble en rekke lik grav opp av tyskerne på Falstad, og senka i Trondheimsfjorden. Dette skjedde for å rydde unna bevismateriale i en situasjonen hvor de visste at krigen var tapt. Gleditsch' jordiske levninger var blant de som ble senka i fjorden.

Minner

En byste av Gleditsch ble avduka på Trøndelag Teater i 1945. I 1948 fikk Henry Gleditsch' vegByåsen navn etter ham; navnevedtaket ble gjentatt i 1969 i forbindelse med omreguleringer.

Litteratur

  • Gjengitt i Lykke 1995: 25.