Herman Scharffenberg (1848-1930)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Herman (Fredrik) Scharffenberg (født 21. august 1848 i Skjeberg, død 19. mars 1930 i Oslo) var lege. Scharffenberg hadde lenge praksis i Eidsberg, fra ca. 1889 i stasjonsbyen Mysen. Han avslutta karrieren som kontorsjef i Medisinaldirektoratet. Legen og samfunnsdebattanten Johan Scharffenberg var hans 21 år yngre bror.

Embetsmannssønnen

Han vokste opp i Moss, som sønn av offiseren Hedevard Scharffenberg og Fredrikke Caroline Dietrichson. Hedevard Scharffenberg kalte opp den eldste sønnen etter faren, kommandanten på Vardøhus festning, Herman Scharffenberg (?-1829). Herman var den eldste av åtte søsken, en av dem var legen og samfunnsdebattanten Johan Scharffenberg (1869-1965).

Lege i Mysen

Scharffenberg gifta seg i 1878 med Marie Christiane Dahll (1857-1943), dattera på storgården Lindhol i Eidsberg. Ekteparet bodde først på gården Lysåker, men flytta til den nye stasjonsbyen Mysen rundt 1889. Der praktiserte Herman som lege. I ”Medicinalberetning for Eidsberg” fra 1897 meldte Herman Scharffenberg at helsetilstanden til mange av mennene i bygda var prega av arbeidet ved Furuholmen og Nes lenser. Dette foregikk fra isløsningen til oktober. Arbeiderne måtte leve på ei mangelfull, medbrakt niste, var utsatt for vær og vind og gikk ofte våte. Reumatiske lidelser var vanlige.

Hermans svigermor døde i 1895, og Marie arva Lindhol. Etter salg av både tomter, fløtningsrettigheter og etter hvert sjølve gården ble ekteparet Scharffenberg nokså velstående.

Legatet

I 1905 ble Herman Scharffenberg kontorsjef hos Medisinaldirektøren, og han og Marie flytta til Oslo. I 1910 bodde de i Frognerveien 38. Da Herman var 75 år, i 1923, fikk han anledning til å pensjonere seg, men fortsatte i stillinga fram til 80-årsdagen i 1928. Ekteparet Scharffenberg hadde ingen barn, og bestemte at det skulle opprettes et legat etter deres død. Lege Herman Scharffenberg og hustru Maries legat trådte i kraft i 1944.

Johan og Herman

13 brev fra Herman til Johan Scharffenberg er bevart i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling (nr. 383). Disse breva, som er skrevet mellom 1890 og 1893, brukes som kilder i Espen Søbyes Johan Scharffenberg-biografi, der Herman har en nokså sentral plass. Han hjalp den yngre broren med finansiering av studiene, og i noen år rundt 1900 hadde den nyutdanna Johan praksis på Hermans legekontor på Mysen. Herman fikk seinere behov for å distansere seg fra den kontroversielle broren, og protesterte mot å bli forveksla med den andre doktor Scharffenberg.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker