Nils Hetmann

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Hetmann, Nils)
Hopp til navigering Hopp til søk
Nils Hetmann med «Biskopens diplom».
Foto: Olav Imrik, 2014

Nils Ingvald Hetmann (født 21. november 1935 i Hammerfest, død 15. januar 2015 i Fredrikstad) var en lokal- og kirkehistoriker, slektsgransker, filatelist, kurs- og foredragsholder og fysiokjemiker. Han var gift med Nanny og de fikk barna Paul-Erik, Marit og Thorbjørn. Han ble i 1990 tildelt Østfold fylkes kulturpris for sitt engasjement, og ble i 2001 æresmedlem i Østfold historielag. For sitt arbeid med Metodistkirkens historie ble han i 2014 tildelt «Biskopens diplom». Han var dessuten medlem av Stella Nova, en avdeling av Tempelridderordenen i Norge.

Nils' mor var en Betaniensøster som ble sendt til Hammerfest før krigen, og han ble døpt i den gamle Metodistkirken som ble brent i 1944. Familien hadde allerede før 1940 flyttet fra Finnmark til Veum i Glemmen der hans far arbeidet ved Veum psykiatriske sykehus, og i 1945 flyttet de videre til Moss. Der ble Nils etterhvert leder for ungdomsgruppen i kirken. Da han i 1966 fikk arbeid som laborant på Veum psykiatriske sykehus flyttet han tilbake til Fredrikstad, og ble igjen aktiv innen Metodistkirken. Hetmann arbeidet på Veum fra 1966–1999. I løpet av denne tiden bygget han opp sykehusets historiske samling, noe han ble tildelt Kommunenes Sentralforbunds hederstegn for. Samlingen ble senere levert til Fredrikstad Museum. Ved bisettelsen 26. januar 2015 vistes hans betydning tydelig, da så mange kom at Metodistkirken ikke hadde sitteplasser nok.

Metodistkirken

Aktivitetene innenfor Metodistkirken var mangslungne, han var redaktør for kirkens menighetsblad og deltok i menighetens daglige liv. Hetmann var også medlem av Metodisme-historisk selskap fra 1995 og dets leder i årene 1999–2015. Her utførte et nitid arbeid med å skape orden i selskapets arkiv og bøker, mens hans omfattende lokalhistoriske kunnskap var en viktig del i arbeidet med å finne viktige opplysninger om kirkens grunnlegger Ole Peter Petersen og familien hans. Hetmann transkriberte også metodistpresten Martin Hansens dagbok slik at den ble tilgjengelig for ettertiden. For dette store arbeidet som strakte seg over mange år ble han tildelt Metodistkirkens æresbevisning «Biskopens diplom» i 2014.

Hetmann leverte i en årrekke historisk stoff til menighetsbladet i Fredrikstad, hvor han også var med i redaksjonskomitéen. Blant artiklene finnes artikler om alle prestene som tjent i byen og om metodistkirkens plass i Fredrikstad. Da Metodistmenigheten i Fredrikstad feiret sitt 150-årsjubileum i 2013 var han sterkt involvert, og turen i grunnlegger O.P. Petersens fotspor fremheves. Etter at han pensjonerte seg var han i flere år lønnet sekretær i Metodistkirken i Fredrikstad, ledet personalkomiteen og menighetsrådet, og han bistod ofte slektsgranskere med aner blant metodistene med søking og tyding av ministerialbøker og andre skrifter.

Filateli, lokalhistorie og slektsgransking

Hetmann ble medlem av Fredrikstad Historielag tidlig i 1970-årene, og i 1975 var han en av to ledere på et slektsgranskingskurs som var så vellykket at det reddet historielaget fra å opphøre. Da slektsgranskingskveldene på Fredrikstad bibliotek startet opp i 1978 var han en av intitativtagerne, og var sammen med andre ofte tilstede for å hjelpe andre. Hetmann var både medlem i styret og leder av historielaget, og i 2003 ble han utnevnt til æresmedlem.

I 1981 var Hetmann en av intitativtagerne til Runar, Østfold Historielags tidsskrift for slektsforskere, og han var redaktør for bladet i flere år. Han kurset slektsforskere i gotisk skrift, og tok i disse kursene også blant annet med en del om kilder som kirkebøker, -regnskap, skattelister osv., slik at kunnskapen også ble benyttet. Rundt 1980 sendte Østfold Historielag ham og daværende fylkeskonservator i Østfold Johannes Sivesind til København. De skulle undersøke Det Kongelige Biblioteks kartsamling med tanke på kart fra unionstiden (1380-1814), og sørge for at disse ble avfotografert. Arbeidet tok en uke, og ved siden av hovedoppdraget – å finne gamle kart over Østfold fant de mange interessante kart for andre deler av Norge. Biblioteket lot kartene avfotografere i gråtoner og historielaget fikk disse som lysbilder. Lysbildene har senere blitt digitalisert.

Nils Hetmann var opptatt av (lokal)historie på flere plan og som filatelist hadde han flere tematiske samlinger som høstet anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Han var medlem av Fredrikstad Filatelistklubb i flere år. I flere år var han alene eller sammen med en annen redaktør for foreningens medlemsblad FREFILNYTTi årene 1995–2000 i tillegg til at han var en velsett foredragsholder også innen disse sirklene. Hetmann deltok på lokale, regionale og nordiske utstillinger med tre samlinger:

  • «Industrifylket Østfold», som ved hjelp av frimerker, stempler og andre objekter ga en historisk presentasjon av de fire største byene i fylket, og den mangfoldige industrien som har vært der, ble vist på flere utstillinger. Den ble invitert til den nasjonale utstillingen Oslo 2000, og vist blant annet på den nasjonale utstillingen NORFILEX 06 i Trondheim der den ble tildelt stor sølvmedalje.
  • Samlingen «NORVEGIANA - i et historisk perspektiv» viste sider av norsk historie og kulturliv ved hjelp av utenlandske filatelistiske objekter. Denne samlingen er trolig den han oftest stilte ut, både nasjonalt og internasjonalt, og deltagelsen på Nordia 2008 i Stavanger resulterte i en sølvmedalje.
  • «Fornminner - bilder og skrift i stein» var den nyeste samlingen hans, og den viste bruk av stein til gravminner, utsmykning, helleristninger og runer med utgangspunkt i Norden.


To sitat fra minneord om Nils Hetmann, i Fredriksstad Blad omtales han slik:

«Like viktig som evnen til å grave i gamle protokoller var hans lune vesen og evne til å se den enkelte rundt seg.»

mens det i Fredrikke står:

«Nils delte sine omfattende kunnskaper med oss alle. Når vi så gleden han viste når nye kom til biblioteket og trengte hjelp, er det ikke merkelig at han ble høyt verdsatt.»

Bibliografien nedenfor viser en liten del av hans forfatterskap.

Bibliografi

Et utvalg, dels ved hjelp av Nasjonalbibliotekets tjeneste «bokhylla».

Bøker
  • 197? Politikonstabler i Fredrikstad [småskrift], med Heidel, Norvald, utgitt: Fredrikstad : historielaget
  • 1980 Folketellingen 1801, Fredrikstad, Glemmen, Kråkerøy, med Homstvedt, Ragnar, Fredrikstad : Fredrikstad museum : Fredrikstad og omegns historielag, omfang 87 s.
  • 1991 Formueskatten for Moss 1789, utgitt: Moss Ættehistorielaget, 26, 6 bl.
  • 1995 Folketelling for Fredrikstad 1769, med Homstvedt, Ragnar, Fredrikstad : R. Homstvedt, 133 s. ill. 30 cm, ISBN 8299341418.
  • 1999 Mandtal over Moss Bys Indbyggere 1841-1844., utgitt i redigert form av Moss Ættehistorielag, med Nordli, Per-Ole, Hamre, Knut Egil, Marthinsen, Odd og Vinje, Tor.
  • 2006 Hansen, Martin: Pastor Martin Hansens dagbok : den første av hans 2 dagbøker, 35 s. Transkribert av Nils Hetmann.
  • 2008 Skattemanntall for Onsøy 1661, 19 s.
  • 2012 Gude, Johan Henrik: «Mitt Livs Erindringer» : dagboksopptegnelser, 55 s. Transkribert av Nils Hetmann.
Artikler
  • 2009 «Fra Moss til Horten med robåt julen 1813», s. 20-23 : ill., i WiwaR nr. 2, med Gundersen, Søren.
  • 2003 «Asylet på Veum», i Fredrikke nr. 1.
  • I MindreAlv:
    • Bind V (1993): «Var ”Quindemennesket” Ulrica skyldig i Gamlebybrannen i 1784?» s. 115, med Sørlie, Thorbjørn.
    • Bind VIII (1999): «Ove Wilhelm Ring og Ringvervens historie», s. 163, med Borges, Grethe.
    • Bind XII (2007): «Anne Nilsines lille spåbok» s. 258.
    • Bind XIII (2009): «Brannbekjempelse i Festningsbyen 1846» s. 129.
    • Bind XIV (2011): «Evenrød skole – byens siste grendeskole» s. 165.
    • Bind XV (2013): «Byportene i Gamlebyen – en lukket festningsby blir åpnet» s. 91.
    • Bind XV (2013): «Legendarisk sjømann i krig og fred» s. 217.
  • I Runar:
    • 1983, nr. 2: «Slekten og navnet Been i Moss»
    • 1985, nr. 1–2: «Utvandringen fra Østfold»
    • 1986, nr. 1: «Verket i Moss»
    • 1987, nr. 1: «Overformynderruller - Hvor er de!»
    • 1988, nr. 2: «En bereist Fredrikstadmann»
    • 1988, nr. 2: «Matrikler»
    • 1993, nr. 1: «Skattematrikkel 1838 for Askim»
    • 1993, nr. 2: «Skattematrikkel 1838 for Hobøl»
  • I Varden:
    • 1981 «Litt veihistorie fra Onsøy», s. 33 ff
    • 1985 «Litt om Onsøy kirke», s. 10 ff
    • 1986 «Litt om gården Kleppe i Onsøy», s. 5 ff
    • 1992 «Onsøe Presteboels Jorde-Bog ca 1720», s. 42 ff
    • 1995 «Frimerker forteller Onsøyhistorie», s. 18 ff

Kilder