Hjelp:Gards- og bruksnummer
Denne hjelpesida forklarer hvordan gards- og bruksnummer – og de eldre variantene matrikkelnummer og løpenummer fungerer og hvordan vi finner dem.
Historikk
De første matrikkelnumrene ble innført i matrikkelforarbeidet 1723. Disse omtales ofte som «gammelt matrikkelnummer». Hvert tinglag hadde en løpende nummerserie.
Løpenummer ble innført i matrikkelen 1838, sammen med oppdaterte matrikkelnumre. De skulle gjøre det mulig å følge delingshistorikken for en matrikkelgård. De var nokså kompliserte, med et nummer fulgt av en bokstav eller bokstav og tall. Problemet oppsto når bruk ble slått sammen, eller når man hadde uregelmessige delinger; da fungerte systemet dårlig. Det kompliserte også ting at det var en løpende serie for hele tinglaget, i tillegg til de løpende matrikkelnumrene. Løpenumrene ble i en del tilfeller tildelt flere år før matrikkelen var ferdig.
Gards- og bruksnummer ble innført i matrikkelen 1886. Hver kommune fikk da en løpende serie med gårdsnummer som erstatta matrikkelnumrene. Bruksnumrene var en løpende serie per matrikkelgård. Denne ordninga er beholdt siden.
Eksempel
Vi kan bruke garden Sønju i Øvre Eiker som eksempel:
- Gammelt matrikkelnummer: 54.
- Matrikkelnummer 1838: 184, med løpenummer 582–602.
- Gardsnummer 1886: 180.
Det gamle hovedbølet på denne gården, Fram-Sønju, har hatt disse numrene:
- Gammelt matrikkelnummer: 54 (ingen spesifisering av enkeltbruk).
- Matrikkelnummer og løpenummer 1818: Mnr. 184, lnr. 582.
- Matrikkelnummer og løpenummer 1838: Mnr. 184, lnr. 582a (bruket hadde blitt ytterligere delt siden 1818).
- Gards- og bruksnummer 1886: 180/1.
Bruk av numrene
Numrene er sikre identifikatorer for en eiendom. Men det er viktig å være klar over at de ikke viser til en konstant verdi. Selv løpenumrene, som skulle dokumentere alle endringer, fungerte ikke slik. Og bruksnumrene viser alltid til en eiendom på et spesifikt tidspunkt; den kan ha blitt endra over tid gjennom fradeling eller sammenslåing.
Teknisk sett består et moderne gårds- og bruksnummer av tolv sifre. De fire første er kommunenummeret, og deretter følger gårds- og bruksnummer som firesifra numre med foranstilte nuller. Dette formatet forekommer i den digitale grunnboka.
I tillegg til bruksnummer kan det også forekomme seksjonsnummer, dersom en eiendom er seksjonert. Det kan forekomme for eksempel når det står to boliger på én eiendom.
Spesielt ved kommunesammenslåinger
Ved kommunesammenslåinger endres mange gårdsnumre – bruksnumrene forblir som de var. Her er det ingen fast regel. Vanligvis vil en del av kommunen beholde sine numre fra 1 og oppover. De andre kommunedelene kan så fortsette direkte derfra, eller de kan beholde sine gamle numre med et foranstilt tall.
Eksempler
Stange kommune hadde ved sammenslåing med Romedal kommune i 1964 210 gårdsnumre. Romedal hadde 193. Ved sammenslåinga beholdt Stange sine numre, 1–210. Romedalsgardene ble lagt til rett etter, slik at Romedal gnr. 1 ble Stange gnr. 211. Her må man altså trekke fra 210 for å finne ut hva det gamle gardsnummeret var; er svaret et negativt tall lå gården i gamle Stange kommune og har beholdt sitt nummer.
Indre Østfold kommune ble oppretta i 2020 ut fra fem sammenslåtte kommuner. Her valgte man å la gardene beholde sine gamle numre, med et foranstilt tall som var unikt for hver kommune:
- Askim kommune: Uendra gårdsnummer.
- Eidsberg kommune: 100 lagt til eldre nummer.
- Spydeberg kommune: 400 lagt til eldre nummer.
- Trøgstad kommune: 600 lagt til eldre nummer.
- Hobøl kommune: 800 lagt til eldre nummer.
Dermed ble for eksempel Knapstad (Hobøl gnr. 36) til Indre Østfold gnr. 836.
Spesielt for byer
I byene hadde man egne matrikuleringsordninger. Først i 1978 ble det påbudt med gards- og bruksnumre også i byene. I og med at deler av byen ofte ikke hadde hatt noen egentlige matrikkelgårder – eventuelle eldre garder på byens grunn hadde gjerne forlengst forsvunnet – måtte man ofte konstruere fiktive matrikkelgårder ut fra strøk, bydeler eller annet.
Eksempel
Oslo ble slått sammen med Aker kommune i 1948. Herredskommunene hadde gardsnumrene 1–206. Etter sammenslåinga opererte man med to systemer, gards-. og bruksnumre i Aker-delen, og en nummerserie basert på gateadresser i det gamle byområdet. Da man i 1978 måtte innføre gards- og bruksnummer for hele kommunen, ble sonene byområdet var delt inn i brukt. Det var 31 slike, og de ble da lagt til som gardsnummer 207–237.
Spesielt om husmannsplasser
En husmannsplass er per definisjon en umatrikulert eiendom. De omtales derfor i kildene som «under» et gitt gårdsnummer, altså nummeret til den matrikkelgården som eier plassen. Mange husmannsplasser ble kjøpt ut og omdefinert til småbruk, og først da fikk de eget bruksnummer. En spesielt nyttig kilde, ut over bygdebøker, er matrikkelutkastet av 1950. I dette er svært mange av de tidligere husmannsplassene med som småbruk eller boliger.
Hvordan finne gards- og bruksnummer
Det er ingen måte man kan «oversette» direkte fra en matrikkel til den neste. I hvert tilfelle har det skjedd endringer i strukturen, slik at rekkefølgen på garder ble endra. Man må altså slå opp alle numre dersom man vil finne hele historikken.
For å finne dagens nummer er det enkleste å slå opp i Norgeskart. Ut fra adresse, eller ved å finne eiendommen i kartet, kan man få opp mer eiendomsinformasjon, inkludert gards- og bruksnummer.
Historiske numre finnes i bygdebøker, folketellinger, grunnbok og matriklene.
- Bestilling av grunnboksblad fra gammel grunnbok, Digitalarkivet.
- Kartverkets tjeneste Se eiendom.
- Geografiske bibliografier på Lokalhistoriewiki.
- Folketellinger på DIgitalarkivet.
- Matrikler: