Hjelp:Hvordan skrive om veger

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Pedersgata i Stavanger.
Foto: Annalisa Thelin Knutsen (2009).

Hvordan skrive om veger gir råd og tips om skriving av veg- og gateartikler på Lokalhistoriewiki.

Samleartikler

Enhver veg kan ha en lokalhistorisk betydning, og det er derfor ingen begrensninger på hvilke veger man kan opprette artikler om.

De enkelte vegartiklene bør også legges inn i en samleartikkel. Se for eksempel gater og veier i Oslo kommune. Her er informasjonen satt opp i en sorterbar tabell, der vegene presenteres alfabetisk når man åpner artikkelen, men de kan også sorteres på områder, navnetype og når vegen fikk navn. Dette kan kombineres med at man lenker til enkeltveger som man vil skrive artikler om. En fordel med en slik artikkel er at man får oversikt over mønstre i navnsettingen. Man kan også utvide en slik tabell til å omfatte året vegen ble anlagt, og man kan legge til et sluttår og ta med veger som ikke lenger finnes.

Artikler om enkeltveger

Artikler om enkeltveger må få fram det lokalhistoriske aspektet, og ikke bare være et kart i tekstformat. Noen punkter man kan tenke på er:

  • Hvem eller hva er vegen oppkalt etter?
  • Hvor går den, og har det en spesiell betydning at den ligger nettopp der? Hva er den et bindeledd mellom, og hvilke andre veger møter den?
  • Hva fantes der før vegen ble anlagt? (kulturminner, tidligere ferdselsårer osv.).
  • Er det noen spesielle bygninger langs vegen?
  • Har det skjedd noen spesielle hendelser i vegen, eller har det bodd berømte personer der?

Artikkeltittel

Bergvegen eller Bergveien finnes i mange kommuner. Her er pekersida.

Husk at mange vegnavn går igjen flere steder. Derfor må de fleste veger ha med kommunenavn i parentes, f.eks. Alf Prøysens vei (Fredrikstad) og Alf Prøysens vei (Kongsberg).

Vegnavn har en offisiell skrivemåte. Denne kan ha endra seg over tid, og det er dagens skrivemåte – eller siste skrivemåte før vegen ble bortregulert – som skal brukes. Dersom du er usikker, kan du finne rett skrivemåte på Norgeskart. Den offisielle skrivemåten styrer også om det skal stå veg eller vei, gaten eller gata og så videre.

I noen tilfeller har vi allerede pekersider, som Storgata. Hvis det ikke finnes, kan det være lurt å få oppretta det, se Hjelp:Pekersider.

Eiendomstabeller

Dersom man ønsker å beskrive alle eiendommer langs vegen, kan dette gjøres i punktliste eller fritekst, men ofte kan det være praktisk å sette opp en tabell. Se Hjelp:Tabeller (lage) for å lære mer om hvordan du lager en tabell.

Du kan også kopiere koden til tabeller fra eksisterende artikler. Noen gater som har slike tabeller er Storgata (Oslo) og Ahlefeldts gate.

Kilder

I kommunearkivene skal det være informasjon om når vegen ble anlagt og når den fikk navn. Få kommunearkiv er digitalisert, så i de fleste tilfeller må en sende en henvendelse til kommunens informasjonsavdeling for å ut disse opplysningene.

I 2010-åra digitaliseres imidlertid stadig flere lokalaviser, på Nettbiblioteket, og her vil en kunne søke etter informasjon om gater og veger. Navnevedtak er ofte omtalt i lokalpressa.

Også på Digitalarkivet finnes det kilder som er relevante for vegartikler. Det dreier seg blant annet om adressebøker og folketellinger fra slutten av 1800-tallet og framover; i hvert fall bybeboerne er her registrert på ei gateadresse. Dette er gode kilder hvis du også skal skrive om dem som bodde i en veg eller ei gate.

Her finner du en oversikt over bøker om veg- og gatenavn i ulike kommuner: