Hovin kirke (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hovin kirke er en forsvunnet steinkirke viet til st. Marie som trolig lå på tunet til Søndre Hovin (gnr 122 bnr 1) i Aker prestegjeld i nåværende Oslo kommune. Navnet ble også brukt om en fjerding i Osloherad. Hovin fjerding utgjorde i 1560-åra den sørøstre delen av prestegjeldet, antakelig seinere Nordstrand sogn og deler av Østre Aker sogn.[1]

Jens Nilssøn omtalte i 1598 en tidligere steinkirke ved Hovin som var nedbrutt slik at intet av muren stod igjen. Kirka var trolig del av Hofvinar spital. Spitalets eiendommer er omtalt sammen med Aker kirkenes-eiendommer i et seinere tapt blad av Raudeboka.[2] Christian Lange diskuterte eksistensen av et Mariæ Hospital på Hovin. Han antok at Akers sogneprest, som var underlagt Nonneseter, antakeligvis hadde holdt forstander der for et klosterhospits og slik ivaretatt Nonneseters gjestfrihetsplikt.[3] Til det hadde Yngvar Nielsen å bemerke at Oslo kapitels jordebok fra 1595 uttrykkelig sier at gården "var udi gamle dage de kranke, sjuge og blinde kanniker og presters avlsgård og var lagt dennum til underhold, som ikke kunde gøre nogen tjeneste ... og var Povelsgård udi Oslo forskrevne kanniker og prester, som sjuge var, deris hospital."[4]

På Søndre Hovin var det i middelalderen både kirke og et sykehus som begge ved reformasjonen ble lagt til Oslo hospital.

Kirka omtales i 1395 som «ecclesiam hospitalis beate Marie virginis dicti Hoffwinar» i forbindelse med at erkebiskop Vinald og biskop Eystein tilsto 40 dagers avlat til alle botferdige som besøkte eller bisto hospitalet.[5] Thorer Colbiornarson var prest ved kirka i 1371.[6] Spitalets eiendommer lå til Aker kirke, men hadde ikke nødvendigvis gjort det lenge da Raudeboka ble skrevet. Siste omtale av prest på Hovin er Arnulfuer Nikolosson i 1401,[7] og kirka er seinere ikke omtalt. Jan Brendalsmo så avlatet som et mulig tiltak etter brann eller annen økonomisk ulykke. Han satte opp tre scenarier for den videre utviklinga: 1) hospitalet ble lagt til Nonneseter kloster. 2) Hospitalet ble nedlagt og landskylda lagt til Aker kirkes prestebol og/eller kirkehold. 3) Hospitalet ble nedlagt og inntektene lagt til et hospital ved domkirken kalt Hospitale sacerdotum.[8]

Bakgrunnen for Brendalsmos tredje og foretrukne scenario var en rettssak i 1599 mellom lesemesteren i Oslo og forstanderen ved Oslo hospital om retten til garden Hovin og bygården Pålsgården. Ifølge en gammal jordebok lå «Hofvin och Capella, der hos ligger, och Povelsgaarden» til en institusjon kalt Hospitale sacerdotum som da for lengst var «ødelagt och afschaffit». Gårdene skulle derfor overføres til Oslo Hospital, slik det tidligere hadde overtatt inntektene fra Lavranshospitalet. Lesemesteren viste derimot til at Hovin og Pålsgården hadde ligget til domkapitlet i noen århundrer. Videre hadde domkirkens kanniker og prester hatt et hospital ved domkirken for «gamble Udleffuede Canniker och Prester» kalt Hospitale sacerdotum. Pålsgården hadde fungert som hospitalsbygning og Hovin som avlsgård. Hospitalsbygningen ble nedlagt ved reformasjonen og inntektene lagt til erkepreseten, seinere lesemesteren.[9]

På bakgrunn sin plasseringa på en rygg i landskapet foreslo Brendalsmo tunet på Søndre Hovin som sted for det middelalderske hostpitalsanlegget.[10]

Referanser

  1. ↑ Indrebø 1935: 182.
  2. ↑ Nielsen 1981: 5; Nielsen 1877: 229; Lange 1856: 487.
  3. ↑ Lange 1856: 487.
  4. ↑ Nielsen 1877:229
  5. ↑ DN III:522
  6. ↑ DN II:420.
  7. ↑ DN IV:715
  8. ↑ Brendalsmo 2015: 7.
  9. ↑ Faye 1882: 73f
  10. ↑ Brendalsmo 2015: 8.

Litteratur

Eksterne lenker

  • Riksantikvarens ID 84648
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hovin_kirke_(Oslo)&oldid=2539613»