Hugo Frank Wathne
Hugo Frank Wathne (født 25. september 1932 i Stavanger, død 6. september 2017 samme sted) var billedhugger og kunstinstruktør.
Hugo Frank Wathne var sønn av kunstmaler Frank Wathne og hustru Birgit født Rosenvold. Frank Wathne var en sentral aktør i tidens blomstrende kunstnermiljø i Stavanger. Hugo vokste opp omgitt av en krets malere, billedhoggere og muntre trubadurer. Det var trange økonomiske kår i byen, men kunstnermiljøet var preget av livsglede og skapende kraft.
Frank Wathne våget aldri å påvirke sønnen til å gå kunstnerveien. Til det var hans egne erfaringer fra mellomkrigsårenes vanskelige kår for dystre. Ikke desto mindre lot han unge Hugo gå til en venn, billedhoggeren Magnus Vigrestad, for å få brakt på det rene om det kunne bo noe i gutten. Da Frank etter hvert fikk se resultatene av sønnens arbeid, erklærte han at “det er kunstner Hugo er, og det er kunstner han må være”.[1]
Hugo Wathne har kunstutdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, Statens kunstakademi, kunstakademiet i København og Académie de la Grande Chaumière i Paris. Han var også på studiereiser til land som Italia.
I 1969 ble han undervisningsleder og lærer ved Studieatelierene i Bergen, senere Vestlandets kunstakademi. Årene med undervisning her ga lite tid til selvstendig kunstnerisk arbeid, men han hadde fått arbeidet med ideer og utkast til verk som i det store og hele ble fullført i det nye atelieret han hadde fått bygget i 1960-årene på en tomt arvet etter foreldrene på Stokka i Stavanger. Han og familien valgte å dra hjem til Stavanger sommeren 1973. Nå stod også huset han og kona Berit hadde fått reist i tilknytning til atelieret ferdig, og nå ville han være kunstner på heltid.
I følge Wathnes biograf, Fredrik Koch, ble Hugo Watne "[...] en billedhugger som ruvet i landskapet, både på grunn av antall verker i det offentlige rom og deres kunstneriske gehalt, og i kraft av de gleder og engasjerende utfordringer disse verkene har skapt."[1]
Skulpturgalleri
Lars H. Lende-monumentet (1991) i Lendeparken, Stavanger.
"Garborg" (2001) skulptur på Knudaheio, Jæren.
"Folungene" (1960) skulptur utenfor St. Johannes kirke, Stavanger.
"Symbolsk lekeskulptur" (1991) i Lendeparken, Stavanger.
"Eurytmi" (1990) skulpturen utenfor Sandnes Kulturhus.
Oljearbeidermonumentet (2002) utenfor Norsk Oljemuseum.
"Tunnel og bane" (1975) minnesmerke ved Egersund stasjon.
Leiv Isaksen byste (1997) utenfor Rogaland Teater.
Henrik Steffens byste (1995).
Jens Zetlitz minnesøyle (1999) på Kleivå, Stavanger.
Stokka Kultur- og Historielag Hederspris.
Referanser
Kilder og litteratur
- Koch, Fredrik. Hugo. Utg. Mosaikk forl. Stavanger. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Hugo Wathne» i Store norske leksikon