Hugo Frank Wathne

Hugo Frank Wathne (født 1932 i Stavanger, død 2017) var en billedhugger og kunstinstruktør.

Hugo Frank Wathne var født i Stavanger 25. september 1932. Han var sønn av kunstmaler Frank Wathne og hustru Birgit født Rosenvold. Frank Wathne var en sentral aktør i tidens blomstrende kunstnermiljø i Stavanger. Hugo vokste opp omgitt av en krets malere, billedhoggere og muntre trubadurer. Det var trange økonomiske kår i byen, men kunstnermiljøet var preget av livsglede og skapende kraft.

Frank Wathne våget aldri å påvirke sønnen til å gå kunstnerveien. Til det var hans egne erfaringer fra mellomkrigsårenes vanskelige kår for dystre. Ikke desto mindre lot han unge Hugo gå til en venn, billedhoggeren Magnus Vigrestad, for å få brakt på det rene om det kunne bo noe i gutten. Da Frank etter hvert fikk se resultatene av sønnens arbeid, erklærte han at “det er kunstner Hugo er, og det er kunstner han må være må være”.

Etter mange år og fullførte studier i Oslo med spennende studieturer til bl.a. Paris, København, Italia, reiste han til Bergen for å undervise.  

Men etter mange år med undervisning i Bergen ble det lite til selvstendig kunstnerisk arbeid. Han hadde selv med undervisning fått arbeidet med ideer og utkast til verk som i det store og hele ble fullført i det nye atelieret han hadde fått bygget i 1960-årene på en tomt arvet etter foreldrene på Stokka i Stavanger. Han og familien valgte å dra hjem til Stavanger sommeren 1973. Nå stod også huset han og Berit hadde fått reist i tilknytning til atelieret ferdig, og nå ville han være kunstner på heltid.

Hugo Watne ble en billedhugger som ruvet i landskapet, både på grunn av antall verker i det offentlige rom og deres kunstneriske gehalt, og i kraft av de gleder og engasjerende utfordringer disse verkene har skapt.

Skulpturgalleri

• 

  Barn i Lendelunden, Stavanger.

• 

  "Garborg" skulptur på Knudaheio, Jæren.

• 

  "Eurytmi" skulturen utenfor Sandnes Kulturhus.

• 

  Stokka Kultur- og Historielag Hederspris.