Aaslaug Aasland (1890–1962)

Aaslaug Aasland (født 11. august 1890 i Sandnes, død 30. august 1962 i Oslo) var jurist, fengselsdirektør og statsråd for Arbeiderpartiet. Mens Kirsten Hansteen var første kvinnelige statsråd i Norge, var Aasland første kvinne som leda et departement ettersom Hansteen hadde sittet uten portefølje. Hun var også aktiv i Norsk Kvinnesaksforening, som foreslo henne som sosialminister og fikk gehør for det hos Einar Gerhardsen.

Slekt og familie

Hun var datter av kjøpmann Hans Aasland (1855–1901) og husmor Hanna Marie Aasland f. Nilsen (1857–1957).

Selv ble hun ikke gift.

Før og under krigen

Aasland tok examen artium ved Kristiania Handelsgymnas i 1911. Hun gjennomførte så juridisk utdanning ved Universitetet i Oslo fra 1916, og tok embetseksamen i 1922. Det var i studenttida at hun ble medlem av Norsk Kvinnesaksforening, som hadde Randi Blehr som leder.

Etter studiene ble hun i 1922 sorenskriverfullmektig i Alta, der hun var til 1923. Fra 1924 til 1931 var hun leder for de sosiale kursene til Norske Kvinners Nasjonalråd.

I 1931 begynte hennes fengselskarriere, da hun ble ansatt som inspektør for fengslene og arbeidshuset for kvinner. I 1936 rykka hun opp til arbeidsinspektør. Dette medførte mye reising, noe hun etter angrepet på Norge i 1940 brukte for å kunne drive illegal virksomhet. Hun fikk seg også et hjemmekontor, der det ble drevet mye illegal aktivitet. Høsten 1940 begynte hun å holde kurs for motstandskvinner, med en serie foredrag om Grunnloven.

Etter krigen

Den 15. mai 1945 tiltrådte hun som direktør for Bredtveit fengsel. Under krigen hadde det blitt brukt som varetektsfengsel av okkupasjonsmakta. Det ble omgjort til et kvinnefengsel, og i første omgang var det landssviktiltalte, og etter hvert landssvikdømte, som satt der. Hun la vekt på fengselets rolle i rehabilitering; man skulle sone en straff, men også forberedes på den dagen man skulle ut i samfunnet igjen.

Allerede den 5. november 1945 måtte hun få permisjon fra jobben som fengselsdirektør. Da ble hun konsultativ statsråd i Einar Gerhardsens andre regjering. Denne regjeringa starta med tre statsråder uten portefølje, med den hensikt at de skulle få mer presise roller etter hvert. Den 18. mai 1948 ble hun konsituert statsråd i Sosialdepartementet, da Sven Oftedal fikk permisjon av helseårsaker. Han døde den 23. juni 1948, og Aasland ble da bekrefta som ny statsråd i Sosialdepartementet. Da Gerhardsen gikk av i 1951, ble hun med over i Oscar Torps regjering. Hun satt som statsråd til 21. januar 1955. Det å være sosialminister kort tid etter krigen førte med seg et ansvar for de mange som var internt fordrevet i Norge, spesielt de mange som var evakuert fra Nord-Norge. Denne oppgaven hadde hun hatt også som konsultativ statsråd. Det var også mange sivile tyskere som skulle repatrieres, og nordmenn som var i utlandet. En av de oppgavene som ettertida ser på med et noe annet blikk var tvangsutsendelsen av norske kvinner som hadde gifta seg med tyskere, og som derfor hadde fått tysk statsborgerskap. Det var også mange utenlandske fanger som skulle hjem, med over tusen polakker som den største gruppa.

Det har blitt hevda at hun som statsråd ble avspist med tittelen «bestyrer», mens mennene hadde tittelen «minister», helt fram til 1951. Dette er noe upresist; tittelen minister er forbeholdt statsministeren og utenriksminister og statsråden. Det var altså ikke Gerhardsen som forskjellsbehandla; oppfatninga er heller et resultat av at pressen omtalte henne slik. I regjeringsapparatet hadde hun den samme tittelen, «statsråd», som hennes mannlige forgjenger.

Etter krigens slutt var hun også med på å bygge opp Norsk Kvinnesaksforening igjen. Hun satt også i bystyret i Oslo 1945–1947.

I 1954 og 1955 var hun konstituert byråsjef i Sosialdepartementet.

Hun ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 7. september 1962. Statsråd Olav Bruvik la ned krans på regjeringens vegne. Han var hennes etterfølger som sosialminister – og hadde ingen anelse om at han selv skulle dø av et hjerteinfarkt under en skitur den 30. desember samme år. Det var stor deltakelse, med kranser fra en rekke organisasjoner.

Det er reist en minnestøtte med portrett av Aasland utafor Sandnes rådhus.

Kilder og litteratur

• Aaslaug Aasland i Historisk befolkningsregister.
• Aaslaug Aasland på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Aaslaug Aasland, Stortinget.no.
• Fast plass : norske kvinner på sokkel. Utg. Press. Oslo. 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Om bisettelsen i Sunnmøre Arbeideravis 1962.09.08. Digital versjon på Nettbiblioteket.