Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)
Hokkåsen krets dekker de østligste delene på østsiden av Glomma i gamle Brandval sogn og kommune og med lang grense mot Brandval Finnskog. Gardene med gardsnummer 51 – 52 og 63 – 70 (nå gnr 124 – 125 og 136 – 143) tilhørte Hokkåsen krets, også benevnt krets 6 år 1900. I tillegg hadde kretsen mange boplasser tilhørende andre kretser.
Organisering og bosetning i Hokkåsen krets
Foruten skolekrets har Hokkåsen også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Flygind skole i Sørroa ble lagt ned, samtidig som skolebygget på Hokkåsen ble flyttet litt sørover.
Hokkåsen krets besto da av 9 garder: Grobøl, Årstad, Søndre Sjøli, Skåre, Botner, Hokkåsen, Hofoss, Tollerud og Tørmoen, samt mange plasser tilhørende gardene Østre Berger, Vestre Berger, Nordre Tronbøl, Søndre Tronbøl og Lystad. I tillegg sognet en boplass fra Hanestad og en fra Helgeneset til Hokkåsen krets.
Av hovedgardene i denne kretsen hadde spesielt Hofoss flere sæter- og skogsparseller på Brandval Finnskog som resulterte i husmannsplasser og fast bosetning. Her nevnes: Kjølen, Slettkjølen, Sagerud, Lundersæter, Hofosssæter, Sandbakken, Nytorpet, Steinreisberget, Nordstrand, Gørtjernsbråten, Steinhullsætra, Fjellsjøsætra, Trøen, Trøslia og Paulstorpet, Hokkåsen hadde Hokåssætra og Oppåskjølen, og Botner og Skåre hadde plasser i Sæterlia og Sæterbakken, samt Bjørstuberget under Skåre..
Utviklingen
I 1801 hadde dette området gardene Graabøel, Siøllie Søndre, Skaare, Røya, Bodtner, Hokaasen, Hoffos, Helgebøl, Møllerud, Bratfos, Tellerud og Tørmoen. Aarstad var den gang husmannsplass under Berger.
Dette året var det 32 gardbrukere fordelt på disse 11 gardene. Samtidig var det 11 husmenn med jord, fordelt på like mange husmannsplasser.
I 1801 bodde 335 personer her noe som utgjorde 16,9 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 770 personer i samme område, og det tilsvarte 19,5 prosent. I år 1900 var det 736 bosatte i Hokkåsen krets, og utgjorde da 18,6 prosent av kommunens innbyggere.
Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Hokkåsen krets noe høyere – på 119,7 prosent. Likevel var det en liten nominell tilbakegang fra 1865 til utgangen av århundret. Hele 1800-tallet sett under ett hadde Brandval Finnskog stærst befolkningsutvikling med hele 247,5 prosent økning.
Husmenn på 16- og 1700-tallet
Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.
Under Hokkåsen krets nevnes Mo som husmannsplass under Hokkåsen i 1611, mens Tollerud hadde husmann i 1661 (som kan være Nordre Tollerud). Botner nevnes i 1611 med husmann på Sør-garden og fikk husmann på Taterud noe seinere. Lenger nord var det tidlig husmann på Skrikerud under Skåre og på Røya. Sannsynligvis hadde også Hofoss husmenn, men kildene her fokuserer mer på boplassene Helgebøl og Bratfoss som ble selveierbruk på 1700-tallet, og som senere er lagt ned. Boplassen Svenskebøl er omtalt i artikkelen til Helgebøl.
Husmannsplassene
Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 80 husmannsplasser, men nokså ulikt fordelt på gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.
Spesielt Hofoss, men også Hokkåsen, Botner og Skåre hadde husmannsplasser på Finnskogen, men innen Hokkåsen krets finner vi disse plassene.
| Gardsnr. | Gardsnavn
(matrikkelnavn) |
Antall
plasser |
Navn på plassene
(alfabetisk innen hver gard) | |
| Gl. | Nytt | |||
| 41 | 114 | Helgeneset 1) | 1 | Skredderstua |
| 51 | 124 | Grobøl | 2 | Grobølsteppa, Piperbråten |
| 52 | 125 | Årstad | 1 | Årstadbråten |
| 53 | 126 | Berger, østre 1) | 5 | Brenna (midtre), Enger, Nordli, Toverud, Årbogen |
| 54 | 127 | Berger, vestre 1) | 10 | Brenna (nedre), Brudal, Vestre Flygind, Gylterud, Kamphaug (midtre), Kamphaug (vestre), Kamphaug (østre), Kamphaug (søndre), Linnerud, Mastvelta, Smedstuen (Kamphaug) |
| 55 | 128 | Tronbøl, no. 1) | 9 | Brenna (øvre), Hokkåsbrua, Løvberget (vestre), Løvberget (østre), Nauterud, Skotterud, Torp (vestre), Torp (østre) |
| 56 | 129 | Tronbøl, sø. 1) | 3 | Steinbekk (nordre), Steinbekk (søndre), Vestby |
| 59 | 132 | Lystad 1) | 10 | Fladberget, Kalbæk (sø.), Kalbæk (nordre), Kalbækbråten, Korperud, Lystadmoen (mi.), Lystadmoen (no.). Lystadmoen (sø.), Mobekk, Råbekk |
| 61 | 134 | Hanestad | 1 | Bæk (øvrige plasser i Nor krets) |
| 64 | 137 | Skåre | 6 | Kroken, Røya, Seigerud nedre, Seigerud øvre, Skrikerud, Skaarebraaten |
| 66 | 139 | Botner | 8 | Botnerbekken, Brynn, Henriksmoen, Hokaasmoen, Riverud, Snekkermoen, Taterud, Østbøl |
| 67 | 140 | Hokkåsen | 9 | Brataasen, Grinder, Gropa, Haugen, Høgdateppa, Johnsrud, Korsmo, Lundby, Lunder |
| 68 | 141 | Hofoss | 18 | Bratfoss, Flygind (østre), Helgebøl, Hofossbråten, Hofossmoen, Hofossryen, Hofossteppa, Kvernhaugen (ve.), Kvernhaugen (øs.), Melsåsen, Møllerudbraaten, Nordby, Rønningen, Smedstad, Tangen (ne.), Tangen (øv.), Trangsrud, Åflobekken, Åfloen, Åflokøyen, |
| 70 | 143 | Tørmoen | 1 | Hagen |
1) Hovedgardene tilhørte Brøderud krets.
NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.
Kilder og litteratur[rediger]
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Hokkåsen krets på Brandval østside.
- Johan Seglsten: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag