Husmannsplassene under Valle prestegård i Lindesnes
Husmannsplassene under Valle prestegård i Lindesnes var spredt over et stort område, som i dag omfatter Vallemoen, Nordre Valle, Hestehaven, sørover til Vallenes, Kragstadmoen og Herstøl-området. Det sies at det var 25 husmannsplasser, andre oppgir 18 (på Vallemoen) mens i dag er det spesielt en plass som er godt bevart, Herstøl. Mange av de andre plassene eksisterer enda, men som småbruk siden mange plasseiere "kjøpte seg fri", og ble selveiere på slutten av 1800-tallet. Disse gårdbrukerne ble i sin tid kalt for "Vallemonslordene" i en humoristisk vending, og i 1946 var det en avis-artikkel om disse da den siste gjenlevende av "lordene" var gått bort.
Nyplass som først var en husmannsplass, ble skole og ble fraskilt 1865.
Fradelinga av de fleste gårdene står listet opp i panteregister nr 50 for Mandal sorenskriveri s. 501.[1]
Fradelinga ble avholdt 31 Januar, og tinglyst 1. februar 1889. Noen år senere, i 1902 ble del siste del av Abildsnes fraskilt som Turnheim, mens Ytre Vallemoen først ble fraskilt i 1953. Herstøl er fremdeles under prestegården, men Lindesnes kommune kjøpte i 2007 bygselretten i 99 år. Herstølodden ble nedlagt da Louen-familien flyttet til Herstøl, og en plass som er omtalt som Wallelien i 1801 vet man ikke hvor var.
I bygdeboka for Sør-Audnedal står det ganske utførlig om alle plassene under prestegården. [2]
Nummer på kart fra 1880 | Bilde | Bnr | Bruksnavn | Adresse i dag | Omtale | Sefrak | Fradelt |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Ikke nr. | 2 | Nyplass | Peder Claussøns Vei | Er en gammel husmannsplass (det kan være dette er plassen Vallelia nevnt i 1801), men ble fradelt allerede i 1865 da bygd/ombygd til skole. Var også klokkergård en periode. Det gamle skolebygget revet på 1960-tallet. Her i området lå også enkesetet etter prost Saxe (bildet) som ble flyttet til Soudland på slutten av 1800-tallet. | - | 1865 | |
1 | 3 | Nordeng | Vallemoen 151 | Den nordligste plassen under prestegården. Bebodd fra før 1865. Dagens hus bygd 1896. | 05-051 | 1889 | |
2 | 4 | Grønvold (Grønnvoll) | Vallemoen 137 | Bebodd fra før 1865. | - | 1889 | |
3 | 5 | Heimdal (omtalt som Holmen i panteboka) | Vallemoen 128 | Først registrert i folketellinga 1875. | - | 1889 | |
4 | 6 | Holmen (omtalt som Heimdal i panteboka) | Vallemoen 111 | Bygdeboka omtaler stedet: "Valleholmen", gammel plass. "Her sto lenge de gamle bygningane med hus og løe i ei lengde." Bebodd under folketellinga 1801. Mulig sammenblanding av bnr 5 og 6 her. | - | 1889 | |
5 | 7 | Rosnes | Vallemoen 107 | Skal være bygd ca. 1850, og er et av de eldste byggene blant husmannsplassene i dag. | 05-048 | 1889 | |
6 | 8 | Fagerheim | Vallemoen 101 | Bygd 1886, og er dermed oppført før husmannsplassene ble frikjøpt som selveierbruk. Arne Braadland vokste opp her (f. 1880), og han har skrevet avisartikkel om Vallemo-lordene, som de humoristisk ble kalt de som "kjøpte seg fri". | 05-055 | 1889 | |
7 | 9 | Nygaard Øvre | Vallemoen 81 | Bebodd fra før 1865 | - | 1889 | |
8 | 10 | Nygaard Nedre | Vallemoen 69 | Hustomt fradelt som bnr 71. Kristian E. Nygård døde ca 1947? - den siste av "Lordene" omtalt i avisstykket. Han som bodde her tidlig, er omtalt som "Ånen på Sanden". | - | 1889 | |
9 | 11 | Storaker | Vallemoen 51 (revet 2018) | Hustomt fradelt som bnr 268. | 05-057 | 1889 | |
10 | 12 | Sommerro | Revet | Bygdeboka forteller på s. 257: "Dette var ein av dei minste plassane og her sto lenge det gamle huset frå den tida då Vallemoen først blei bygd. Det var ei stove med omn og ei forstove." Bebygd før 1865. | - | 1889 | |
11 | 13 | Solvang | Revet | Bebygd fra før 1865. Abraham Erland bodde her lenge, og i det nye byggefeltet har han fått Abrahams vei oppkalt etter seg. | 05-058 | 1889 | |
12 | 14 | Frivold | Revet | Edvard Kilman bodde i det gamle huset ute ved veien kalt "Risinga", bygd 1838. Delt opp i flere tomter. | 1889 | ||
13 | 15 | Breidablik | Revet | Første huset på denne eiendommen trolig bygd mellom 1865 og 1875. Lensmann Lund bodde her. | 1889 | ||
14 | 25 | Abildnæs/Turnheim | Audnedalsveien 50 | Det står to bygg på kartet fra 1880, men rundt 1900 stod bare ei gammel løe igjen. Vanskelig å skille denne plassen fra Abildsnes øvre/nedre. Fradelt 1902, bygdeboka s. 261: "Adolf Vigeland kalte denne plassen for Turnheim, for det var her han tok til med idrottsarbeidet i bygda. Her sto berre ei gamal løe då." | 1902 | ||
15 | 17 | Abildsnes Nedre | Audnedalsveien 52 | Nedre og øvre på samme tomt ifølge kartet fra 1880. Abildsnes er en av de eldste husmannsplassene under prestegården, da Abelnes og Herrestøl er nevnt som de to husmannsplassene som hørte til prestegården i 1723. | 05-013 | 1889 | |
16 | 18 | Nyland | Audnedalsveien 103 | Kalt "Øvre Pladsen" på kartet 1880. Én bygning da. Ikke noen i folketellinga 1865 eller 1875, så trolig etablert rundt 1880. | - | 1889 | |
17 | 19 | Kroa (omtalt som Valvig i panteboka og i bygdeboka) | Audnedalsveien 35 | Finnes kontrakt fra 1852 på plassen, så den ble kanskje opprettet første gang da. | 1889 | ||
18 | 20 | Nordre Vallemoen / Nordre Valle | Her lå enkesetet til enkene etter prost Saxe. Revet/flyttet. Bosatt i 1801. | 1889 | |||
19 | 21, 24, 35 | Krakstadmoen | Tjømsveien 81 | Nå Kragstadmoen nordre. Gammel plass, nevnt tidlig 1700. SA2263: "Frå gamalt sto det eit stort hus som vart rive då plassen vart skylddelt og seldt." Husene bygd etter at bruket ble fradelt prestegården. | 05-052 | 1889 | |
Ikke nr. | 22 | Kragstadmoen søndre | Tjømsveien 89 | Skjøte her 1891. | 05-038 | 1889 | |
20 | 23 | Vallenæs / Vallenes | Tjømsveien 46 | Ikke bygg på 1880-kart, trolig bygd etter fradelingen. Sefrak: Bygd fjerde kvartal 1800. Dette var det siste bruk på listen over de som ble fradelt 1889. | 05-046 | 1889 | |
Ikke nr. | Fnr 8 | Herstøl | Ryddet 1703, men uviss alder på bygg. Bygget er fremdeles under prestegården, men er i 2007 bygslet av Lindesnes kommune for 99 år. | ||||
Ikke nr. | - | Herstølodden | Bygd ca 1830, bosatt fram til 1880-tallet. | ||||
Ikke nr. | Wallelien | Ukjent sted, men omtalt i bygdeboka, og ved folketellinga 1801.[3] Kan være i tilknytning til Nyplass, se øverst. | |||||
Ikke nr. | 75 | Ydre Wallemoe | Her lå to bruk på kartet fra 1880. Bruket ble ikke fradelt som de andre i 1889, og først fraskilt prestegården 1953. Huset fra 1800-tallet (Sefrak). | 05-047 | 1889 |
Kilder
- ↑ S. 501 i panteregisteret, Digitalarkivet
- ↑ Sør-Audnedal bygdebok. Utg. Sør-Audnedal bygdesogelag. 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket. Bd. 2, s. 248 ff
- ↑ Walle Præstegaard i Folketellingen for Undal prestegjeld 1801 fra Digitalarkivet.