Hvitlyng i Østfold
| Hvitlyng | |
|---|---|
| Andromeda polifolia L. | |
| Lyngfamilien | |
| |
| Myr/sump, Åkerbergmosen i Råde. 6.6.2015
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 162 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1093 av 4682 km-ruter | |
| 1475 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1872 |
| Sist funnet: | 2022 |
Hvitlyng er i Østfold en hjemlig art som vokser på fattigmyr, fuktig fattigskog og vannkanter av myrtjern.
Hyppighet og utbredelse
Hvitlyng er ganske vanlig i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen med et østlig tyngdepunkt[1]. Der vidt utbredt, men hyppigst i skogslandskapet, mer spredt langs kysten og i jordbruksbygdene der det finnes noe myr. Den er hyppigere over enn under marin grense[2].
Økologi
I Østfold vokser hvitlyng på myr, skog med myrpreg, vannkanter av myrtjern, og vann med humøst preg, og er lite næringskrevende.
Oppdagelseshistorikk
Hvitlyng omtales i litteraturen først av Jacob Nicolai Wilse som skriver at den vokser i myrer og mellom fjell og er «en smuk Urt»[3]. Det eldste herbariebelegget er samlet fra Fredrikshald i 1872 av Sophie Møller[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Fra Rakkestad rapporterer Kristian Andreassen den fra Kjennertjern, Grytelandstjernet og en rekke myrer øst i bygda[5]. Andreassen lister kun to lokaliteter vest i Rakkestad, og den finnes neppe ved Kjennertjern lenger pga nydyrking, men den er funnet på en rekke mindre myrer vest i Rakkestad etter år 2000 som skyldes en mer omfattende kartlegging enn det K. Andreassen rakk. Øivind Johansen skriver i 1981 at hvitlyng er kjent kun fra Fjelle i Onsøy[6]. Videre rapporterer Ole Jørgen Hanssen den fra Tjeldholmen på Kråkerøy[7] hvor den er gjenfunnet i 2020-åra (jfr. Artskart). I Bohuslän er hvitlyng ganske sjelden ved kysten, mer vanlig østover og meget vanlig i innlandet[8].
Trolig har hvitlyng tidligere hatt en betydelig tilbakegang da grøfting av myr og myrpreget skog var vanlig, særlig fra slutten av 1800-tallet og frem til ca. 1970. Dette har skjedd hyppigere langs kysten og i de områdene som i dag er jordbruksbygdene enn i de mer høyereliggende skogområdene. I dag er det ikke så vanlig med grøfting av myr og myrskog. Når det er sagt så har trolig skogforvaltningen etter 2000-åra en svak negativ påvirkning på hvitlyng.
Forvaltningsstatus
Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC)[9] i Norge. Det samme gjelder i Østfold da de fleste trusler mot dens leveområder er redusert etter år 2000.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Hvitlyng i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Hvitlyng i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.
- ↑ Møller, Sophie, 1872. Herbarieark av blokkebær samlet i Halden. Digitalt på GBIF.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - Østfold-natur 11. 103s.Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av hvitlyng Andromeda polifolia for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.