Kristian Andreassen (1898-1973)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Kristian Andreassen (først som Kristian Eriksen), født 21. juni 1898 Ringsaker, død 23. juli 1973 i Rakkestad. Han hadde en rekke ulike yrker, var en av de mer betydningsfulle amatørbotanikere i Østfold på midten av 1900-tallet.

Slekt og familie

Han var sønn av Erik Nilsen f. 1874 og Karen (Andreasdatter) Andreassen f. 1. desember 1867. Kristian Andreassen hadde 3 halvsøsken, var ugift og hadde ingen barn.

Liv og virke

Kristian Andreassen vokste opp i Ringsaker. I voksen alder begynte han å jobbe på en cellulosefrabrikk på Vardal ved Gjøvik. I 1920 flyttet han til Rakkestad hvor han ble resten av livet. Først arbeidet han som gårds- og skogsarbeider. I 30 års-alderen begynte han som smed og jobbet med det fram til krigen. Senere ble han "freelancer" som han selv uttrykte det og jobbet bl.a. som bygningsarbeider, gartner i Botanisk hage, Tøyen i Oslo og postbud.

Det er hans innsats innen botanikken han er mest kjent for. Han samlet sitt eget herbarium som inneholdt ca. 1500 arter. Han sendte materiale til Botanisk museum i Oslo og kommuniserte flittig med ansatte der. Senere i livet sendte han plantemateriale til NLH-herbariet til Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU), Ås. Hans personlige herbarium ble gitt til Rakkestad ungdomsskole etter hans død, og gitt videre til Botanisk museum før skolen brant ned.

Han skrev artikler og småstykker om botanikk og dyreliv i tidsskriftene Blyttia, Naturen og i lokalpressen. Hans meste betydningsfulle arbeid var "Planteliste fra Rakkestad" i 1964 i tidsskriftet Blyttia utgitt av Norsk Botanisk Forening. Plantelista (karplanter) var basert på observasjoner og innsamlinger fra midten av 1920-åra til han publiserte den. Ellers ble han referert av botanikerne Johannes Lid og Rolf Y. Berg i artikkelserien "Nye plantefunn ..." i Blyttia. Han samlet også noe moser, sopp og meitemark. Totalt finnes det ca. 5 400 natur-objekter i norske og svenske naturhistoriske museer etter han.

Kilder og litteratur