Håkon Håkonsson Unge

Håkon Håkonsson Unge (født 1. november 1232 i Bergen, død 5. mai 1257 i Tunsberg) var kongssønn og hadde selv kongsnavn som medkonge under faren Håkon IV Håkonsson.

Håkon var sønn av Håkon IV Håkonsson (1204–1263) og dronning Margrete Skulesdatter (død 1270), og bror av Magnus Lagabøte og Kristin Håkonsdotter.

1. april 1240, syv og et halvt år gammel, fikk han kongsnavn på Øyrating i Trøndelag. Den 12. april ble han også hyllet i Bergen. Dette skjedde rett før den avgjørende kampen mellom Håkon IV og hertug Skule, og opprøret må ses som bakgrunn for at han ble gitt kongsnavn. Skules opprør skulle bli det siste i borgerkrigstida, men i mer enn et århundre hadde man sett at den minste tvil omkring arverekkefølgen førte til at nye tronkrevere og opprørsflokker kom på banen. Nå skulle hertug Skule slås, og ingen andre skulle kunne rokke ved Håkon Unges arverett. Med denne hyllinga ble prinsippet om ektefødsel igjen slått fast, etter at man gang på gang hadde gått bort fra det under borgerkrigene. Håkon hadde nemlig en eldre bror, Sigurd Håkonsson, men han var frillesønn og ble ikke vurdert som arving. Det eneste som var uavklart var ifølge sagaen at Håkon IV nektet å ta stilling til spørsmålet om enekongedømme eller samkongedømme så lenge han hadde to ektefødte sønner, Håkon og Magnus.

Da Håkon IV ble kronet i Bergen i 1247 ble Håkon Unge i sagaen regnet som den fremste blant de verdslige høvdingene, og det var han som bar krona fra kongsgården til Kristkirken. På denne tiden ble han myndig, og begynte å ta aktivt del i styringen av riket. Han beseglet freds- og handelstraktaten av 1250 med Lübeck sammen med faren, rett nok som den første i vitnelista og ikke på lik linje.

Våren 1249 ble han trolovet med Rikissa Birgersdotter, som var datter av den svenske riksstyreren Birger Magnusson jarl. De ble ekteviet i Oslo høsten 1251. Ekteskapet var ledd i arbeidet med å få en allianse med Sverige, rett mot danskene. Håkon hadde da de giftet seg allerde i et par år deltatt regelmessig i leidang og krigstog til grensen ved Göta älv. Dette fortsatte han med i årene som kom, og sommeren 1256 var han aktiv deltager i herjingstoktet mot Halland. Det ble også Håkon Unge som krevde inn krigsbyttet høsten etter. Han fikk også andre utenrikspolitiske oppgaver, som å forhandle om ekteskap for søstera Kristin med kongen av Castilla.

Våren 1257 ble Håkon syk, og tok opphold i Olavsklosteret i Tønsberg. Der døde han den 5. mai 1257. Hans legeme ble ført til Oslo og gravlagt i Hallvardskatedralen. Prinsesse Rikitsa vendte tilbake til Sverige, og gifta seg senere med den nordtyske greven Henrik av Werle. De to hadde en sønn, Sverre Magnus, som ble værende hos kongen i Bergen, men han døde vinteren 1260/1261.

Kilder

• Håkon Håkonsson Unge i Norsk biografisk lekiskon