Indokina

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over de franske besittelsene, kalt Indokina

Indokina, også kalt Fransk Indokina (fransk: Indochine française) var er et tidligere navn på de franske besittelsene i Sørøstasia, som bestod av Cochinkina, Tonkin, Annam (disse utgjør idag Vietnam), Laos og Kambodsja.

Navnet

Navnet henspilte på at området har vært et møtested for kinesisk og indisk kulturpåvirkning, men det tar ikke hensyn til regionale kulturelle tradisjoner.

Navnet brukes derfor i dag i en historisk sammenheng.

Det franske styret

Inndelingen stammet fra de delene området besto av fra middelalderen og fram til 1700-tallet da dagens Vietnam ble samlet som et keiserrike under Nguyen-dynastiet. Senere kom både Tonkin og Annam under kinesisk kontroll.

Alle besittelsene bke styrt som protektorater, bortsett fra Cochinkina ble styrt direkte, som en koloni. Nguyen-keiseren forble formelt overhode for begge protektoratene Tonkin og Annam, og tilsvarende kongene i Kambodsja og Laos, men de franske residentene styrte.

Historie

På slutten av 1700-tallet ble Cochinkina, Tonkin, Annam slått sammen til ett keiserrike styrt av Nguyen-dynastiet med hovedstad i Hue. Dette riket ble kalt Viet Nam eller Dai Nam. Frankrike hadde drevet handel og hadde en aktiv misjon i området siden 1700-tallet. I løpet av den imperialistiske perioden, hvor europeiske stormakter konkurrerte om kontroll over landområder i Afrika og Asia, ble det i årene mellom 1858 og 1893 ført en rekke kriger og inngått traktater som la regionen gradvis under fransk kontroll og styre.

Frankrike erobret Saigon i 1859, resten av Cochinkina i 1863.

I 1866 anmodet Kambodsjas konge om at landet skulle bli et fransk protektorat for å hindre at Kambodsja skulle bli utslettet av Thailand og kineserne i Annam.

Fremmedlegionen ble i 1883 satt inn i Tonkin i forbindelse med den franske koloniseringen av Indokina. Fra august 1884 til april 1885 ble den fransk-kinesiske krig utkjempet hvor Kina mistet kontrollen over de daværende kinesiske regionene Tonkin og Annam til fordel for Frankrike, og deretter også andre steder i regionen.

Legionen ble værende i området for å sikre kontrollen også etter at konflikten var over. Nordmannen Sigurd Gotaas beskrev i en avisartikkel grusomme overgrep begått av legionærer mot krigsfanger. Det er også ytterligere to identifiserte nordmenn som deltok i disse kampene.

Under andre verdenskrig ble Indokina ble besatt av japanske og thailandske styrker i 1940, men ble fortsatt administrert av franske myndigheter som var lojale mot den tysk- og japanskvennlige Vichy-regjeringen.

I mars 1945 erklærte Vietnam seg som en uavhengig stat med støtte fra den japanske okkupasjonsmakten.

Etter fredslutningen etter andre verdenskrig ønsket Frankrike å integrere Indokina i Den franske union, men måtte allerede i 1946 anerkjenne Den demokratiske republikken Vietnam som en fri stat innenfor unionen. Samme år brøt Første Indokinakrig ut da Vietminh angrep Hanoi og slik innledet åtte år med krigføring mot den franske kolonimakten.

Også i denne krigen satte Frankrike inn Fremmedlegionen hvor også et 20-talls norske statsborgere deltok på fransk side. To nordmann falt, Alf Karsten Tjelta (1920–1954), fra Stavanger og Per Wilfred Havn (1930–1954), fra Oslo. I løpet av den åtte år lange krigen var 72 833 legionærer i tjeneste i Indokina. 10 283 av dem falt i kamp, mens mange andre omkom som følge av sykdom eller ulykker.

Krigen ble avsluttet i mai 1954 da de franske styrkene ved Dien Bien Phu-festningen kapitulerte etter det avgjørende slaget om og beleiringen av festningen i tiden 13. mars til 7. mai 1954. Fallskjermbataljonen 1e BEP, senere regimentet 1e REP, utmerket seg spesielt under denne krigen. Bataljonen mistet 575 mann i slaget. Da hadde Kambodsja trådt ut av unionen med Frankrike i 1953 og Laos i 1954.

Kilder og litteratur