Ingebjørg Stuveseth (1899–1971)
Ingebjørg Nilsdatter Stuveseth (født 29. august 1899 i Gol, død 29. juni 1971)[1] var restaurantør. Hun kom inn i restaurantfaget høsten 1924.[2] Journalist Eva Aaserud i Østlands-Posten skrev følgende om henne i avisas utgave av 28. mai 1965: «Vi kan si at hun skapte Villa Farris, for med henne og hennes innsats fikk Larvik sin første skikkelige danserestaurant.»[3]
Ingebjørg Stuveseth giftet seg aldri og ble ofte kun benevnt som «frk. Stuveseth». Larvik Morgenavis unnskyldte for sine lesere at i referatet fra generalforsamlingen til A/S Farris i avisas utgave av 1. mars 1948 var frk. Stuveseth ved en beklagelig feil blitt kalt frue.
Familie
Foreldrene var gaardbruger og tømmermand Nils Olofson Brask (1854–1903) og hustru Birgit Pedersdatter (1854–1929). Faren kom fra Vestre Flogned i Värmlands län i Sverige, og moren kom fra gården Sandbekkbråten i Gol. Familienavnet hadde hun etter en gård i Gol, som faren kjøpte i 1886.[4]
Ingebjørg Stuveseth hadde en tvillingbror, Sigurd (1899–1918).[4]
Hun var grandtanten til journalist Kjersti Bache.
Liv
Stuveseth var utdannet som lærer. I den ovennevnte artikkelen skrev Aaserud at Stuveseth satt bak kateteret og kjempet med dårlig samvittighet og viltre unger. Hun skjønte at læreryrket ikke passet for henne, og hun hadde heller ikke den rette overbevisningen til å lære barn. Resultatet ble at Stuveseth, da hun var i 20-årene, sluttet som lærer og istedet slo inn på det som lå hennes hjerte nær.[3]
Stuveseth fortalte i et intervju med signaturen Cygnus i Østlands-Postens utgave av 28. august 1959 at hun alltid hadde vært interessert i hotell- og restaurantfaget: «Da jeg startet min løpebane på Holmsbu Hotell var loddet kastet. Det var ikke noe annet jeg ville enn å være i hotell- og restaurantbransjen.»[5]
Etter Holmsbu Hotell var hun et par år på kontoret til Grand Hotell i Stavanger; siden var hun lærling på Victoria Hotell sammesteds og så ansatt på Sola Nordsjøbad. Stuveseth jobbet et par år på Grand Hotell i Drammen. Hun tok hotellfagprøven i 1936 og kom tilbake til Holmbsu Hotell, som hun bestyrte et par år.[5]
Stuveseth ble ansatt som bestyrer ved avholdskaféen Heimen i Nansetgata 3 i Larvik 12. juli 1939 og tiltrådte 8. desember.[6][7] Hun ble ansatt som restaurantør ved Villa Farris 27. februar 1948 og ønsket for første gang sine gjester velkommen 14. mai.[8][9] Stuveseth sluttet i stillingen 1. juni 1965.[3] Hun drev Gyldenløve Kro fra den åpnet 2. oktober 1949[10] og fram til sin død.
Villa Farris brant ned onsdag 7. juli 1971, samme dag som hun ble begravet.
Kongemiddag
Det var Stueseth på Heimen som besørget kong Haakon VIIs middag på Herregården under Larvik bys 275-års jubileum i 1946 (lammesadel med tilbehør).[11]
Fane
Stuveseth ga Hallingdal gymnas kr. 4.500 til innkjøp av fane til skolen. Hun skrev blant annet dette i et følgebrev til ordfører Nils Eiklid: «Jeg er jo utvandret halling, har vært bosatt i Larvik i 30 år. Men jeg elsker min hjembygd Gol. Og jeg er stolt av Gol, hvor flinke de er der oppe.» Stuveseth ble innbudt til den første studentfesten ved gymnaset 22. juni 1968.[12]
Verv
Stuveseth ble på det konstituerende møtet til larvikavdelingen av Kvinneligaen for fred og frihet valgt til kasserer 23. januar 1947.[13][14]
Referanser
- ↑ Person: Ingebjørg Stuveseth i Døde 1951–2017 fra Digitalarkivet
- ↑ Østlands-Posten 1949.08.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Østlands-Posten 1965.05.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 4,0 4,1 Boka om Gol. Utg. Gol kommune, Gards- og ættesogenemnda. Gol. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 5,0 5,1 Østlands-Posten 1959.08.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Carlsen, Carl. Heimen A/S. Larvik. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Østlands-Posten 1959.08.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Østlands-Posten 1948.03.01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Larvik Morgenavis 1958.05.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Sandefjords Blad 1949.09.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Østlands-Posten 2000.10.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Drammens Tidende og Buskeruds blad 1968.04.17. 19680417. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Nybrott 1947.01.24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Nybrott 1948.03.04. Digital versjon på Nettbiblioteket.