lokalhistoriewiki.no

Ingeborg Krafft (1902–1963)

Ingeborg Krafft (født 23. april 1902, død 20. mai 1963) var arkitekt. Hun tegnet flere villaer og hytter, senere også helsehus og helsetun, men var ellers særlig opptatt av boligutforming, herunder innredning, blant annet i tilknytning til omlegging av driften på en rekke gårdsbruk. Hun tegnet også Mesnali kirke ved Lillehammer.

Faksimile fra Nationen 13. september 1950; utsnitt av omtale av Ingeborg Krafft.

Familie

Ingeborg Krafft var datter av infanterikaptein Peter Olaf Pettersen (f. 1865) og vitenskapelig tegner Sophie Susanne Schallerup Krafft (1876-1968). Hun forble ugift.

Liv og virke

 
Mesnali kirke, tegnet av Ingeborg Krafft (1933).
Foto: Elin Olsen (2014).

Ingeborg Kraffts foreldre skilte seg på begynnelsen av 1900-tallet, og moren tok tilbake pikenavnet Krafft, som også ble datterens navn. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er moren og tre barn oppført på adressen Professor Dahls gate 21b.

Krafft var elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania mellom 1918 og 1920. Deretter arbeidet hun som tegneassistent ved flere arkitektkontorer, blant annet for Henrik Bull og Lars Backer, før hun studerte ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm 1926–1928. I studietiden fortsatte hun å arbeide for etablerte arkitekter i Sverige.

Etter endt studium i Stockholm arbeidet hun et par år for Lars Backer i Oslo. Da Backer oppførte Ekebergrestauranten i 1928 valgte han Krafft som byggeleder.

I 1930 etablerte Krafft egen praksis i Oslo, beliggende i Valkyriegata 8 (del av Majorstuhuset). Samtidig meldte hun seg inn i Norske Arkitekters Landsforbund. Senere flyttet hun virksomheten til sin egen bolig ved Ris hovedgård.

Blant hennes første oppdrag var oppførelsen av en villa for rittmester Elster i Gyldenløves gate 43 i Oslo i 1930. Hun fortsatte å tegne flere villaer og hytter, blant annet enebolig for Ragnhild Olsen i Nordbergveien 59 i Oslo (1934) og en villa i Holsteinveien 19, også i Oslo (1936). Hun tegnet dessuten en kirke, Mesnali kirke, innviet i 1933. Hun tegnet senere helsehus og helsetun, blant annet helsehus og legebolig på Heggenes i Østre Slidre (1954).

Krafft fattet etterhvert stor interesse for boligutforming, herunder innredning, blant annet i forbindelse med omlegging på gårdene fra store husholdninger til familiedrevne bruk. Hun ble i den forbindelse fast konsulent for Norges Bondekvinnelag. En viktig hensikt var å gjøre hverdagen lettere for bondekvinnene.

Ettermæle

 
Ingeborg Krafft er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

I et minneord over Ingeborg Krafft i Nationen 22. mai 1963 (usignert), ble hun beskrevet slik:

Det var et stort sorgens budskap da meldingen kom at arkitekt Ingeborg Krafft er gått bort. Med sine rike, sterke personlighet og store faglige innsikt, har hun satt dype spor etter seg - ikke minst blant bondekvinner landet over, for Ingeborg Krafft har vært arkitekten som mer enn noen annet har vært med og lettet bondekvinnens hverdag. ... Som sitt spesielle felt hadde Ingeborg Krafft særlig om- og innredninger og mange er det som takker henne for hva hun har gitt av inspirasjon og kloke råd på disse områder. Hun gikk da også særdeles velutrustet ut i sitt virkefelt med en stor utdannelse bak seg og de mest strålende eksamensresultater.

Ingeborg Krafft er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen arkitekt er benyttet på gravminnet.

Kilder

 
Villa i Holsteinveien 19 i Oslo, tegnet av Krafft (1936).
Foto: Leif-Harald Ruud (2025)

.


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ingeborg_Krafft_(1902–1963)&oldid=2787364»