Ingvild Solstad-Nøis

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ingvild Eugenie Solstad-Nøis (født 19. november 1973 i Tromsø) er en norsk forfatter bosatt i Tromsø. Hun har vært festivalleder for Ordkalotten Internasjonale Litteraturfestival fra 2017 til 2025.[1] Fra 2026 er hun avdelingsleder for Norsk Forfattersentrum Nord-Norge.

Solstad-Nøis studerte på Forfatterstudiet i Tromsø. Hun er en av flere etablerte forfattere som er på trykk i Forfatterstudiets antologi fra 2010, Dette er ikke veien hjem.[2]

Forfatterskap

Solstad-Nøis debuterte med romanen Jeg trodde det skulle bli fint å komme hitForlaget Oktober i 2011. Romanen handler om Eva, som reiser for å besøke sin mor for første gang etter farens begravelse. Søsteren Grete dukker også opp med sine to barn, og scenen er dermed satt for en utforskning av en familiedynamikk som går Eva på nervene. Romanen fikk ros av kritikerne i Dagbladet og Morgenbladet, og det var spesielt Solstad-Nøis sitt presise språk og gode blikk for vanskelige familierelasjoner som ble trukket frem.[3][4]

I 2013 kom oppfølgerromanen Rolig sone. I denne romanen møter vi Live og Aamund, som tar inn på en turisthytte i skogen, med håp om å styrke ekteskapet og kjærligheten. Når et fremmer par dukker opp i hytta oppstår det et grenseoverskridende kammerspill med uforutsette konsekvenser. Romanen fikk flotte anmeldelser, blant annet i Klassekampen og Dag og tid.[5][6]

Eid fra 2019 er Solstad-Nøis tredje roman. I denne romanen møter vi hovedpersonen, Eid, som bosetter seg på et lite tettsted sammen med tenåringsdatteren etter at ekteskapet gikk skeis. Også i denne romanen er det de sosiale spillereglene og hva som skjer når noen overskrider disse Solstad-Nøis utforsker gjennom romanen. Eid forstår seg nemlig ikke på grenser, verken i møte med fremmede eller sin egen datter, og dette får både ubehagelige og komiske konsekvenser.

Villa Art er den foreløpig siste romanen hun har skrevet. Her er det to middelklassefamilier som har leid et feriehus i Sør-Frankrike vi møter. Ambisjonene om for ferien er høye, i hvert fall for noen, men det viser seg fort at de involverte har forskjellige ambisjoner for hvordan ferien skal være, noe som ikke gjøres enklere av hva enn som foregår mellom tenåringene i familiene. Romanen fikk strålende kritikker i både VG og Klassekampen.[7][8]

Utgivelser

Fotnoter