Isak Kobro

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Isak Kobro (ukjent fotograf).

Isak Kobro (født 29. oktober 1867 i Bergen, død 9. desember 1953) var lege og sanitetsoffiser. I perioden 1927-32 var han sjef for Hærens sanitet. Kobro var også redaktør for verket Norges leger i nærmere 50 år.

Bakgrunn og familie

Han var sønn av handelsfullmektig Thomas Kobro og Bolette Nicolaisen Ziesler. Familien flytta fra Bergen til Kristiania da sønnen Isak var smågutt, og i folketellinga for 1875 finner vi dem i Hegdehaugsveien 35.

I 1895 ble Kobro gift med Tønnesine Josefa Jervell (1871-1905), datter av prost Joseph Jervell og Susanna f. Lied. Etter at hun døde, gifta han seg opp igjen med Sofie Kirstine Klaveness (1875-1971). I 1910-tellinga er de oppført med fem barn, to sønner og tre døtre.

Kobro er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Yrkesliv og tillitsverv

Isak Kobro tok examen artium i 1885 og ble cand.med. i 1893. Som nyutdanna ble han kommunelege i Samnanger, men rundt 1899 flytta han og familien til Kristiania, der han starta legepraksis.

Samtidig begynte han som sanitetsoffiser og var adjutant hos sanitetsgeneralen 1899-1907. Han ble forfremma flere ganger og ble til sist sjef for Hærens sanitet.

Kobro var også militær medisinalrevisor 1916-27, formann i Militærmedisinsk Selskap 1919-20 og Norske Samaritanforeninger 1927-? samt medlem av Centralstyret for Vanføre 1927-38, i tillegg til at han hadde flere andre verv.

Norges leger

Isak Kobro er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Kobro var fra 1908 redaktør av verket Norges leger, som Frantz Casper Kiær hadde gitt ut første utgave av i 1873. Isak Kobro redigerte hele seks utgaver av dette store biografiske oppslagsverket; den siste fra hans hånd var 8. utgave (1951).

Han var dessuten redaktør for Norsk Tidsskrift for Militærmedicin (1916-27 og fra 1934) og utga Medisinens historie i Norge sammen med Ingjald Reichborn-Kjennerud og F. Grøn. Kobro skreiv også mange avis- og tidsskriftartikler, i hovedsak om militærmedisin og militærhistorie.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker