Isumkapellet
Isumkapellet er et rekonstruert gårdskapell fra tidlig 1600-tall, som i dag står på Maihaugen i Lillehammer. Bygningen ble anskaffet fra storgården Isum i Sør-Fron og gjenoppført på Maihaugen sommeren 1912, med kapellrom, tårn og prestestue etter arkitekt Heinrich Jürgensens tegninger.
Historie
I middelalderen hadde mange større gårder i Sør-Fron sin egen «høgendeskirke» – en privat kirke for gårdens førsteklasses beboere. Isum gård var eid av erkebiskopen inntil reformasjonen, da den overgikk til krongods. I 1624 omtales gården som «Herre-Isum», noe som indikerer høy status og at det fantes representasjonsbygninger på tunet.[1]
Da fogd Hans Eggertsen overtok i 1633, ble det sannsynligvis bygd både stua (Isumstua) og det som i dag regnes som kapellbygningen, men trolig som bolig og gjestehus enn selve kapellformål.[1]
Skriftlige kilder fra 1780-årene nevner imidlertid et kapell på Isum fra middelalderen. Da Anders Sandvig kjøpte låvebygningen fra storgården tidlig på 1900-tallet, antok han – på grunnlag av tømmerets alder og dekormalingen på innerveggene – at den kunne stamme fra før reformasjonen og ha fungert som gårdskapell for storgården. Senere dendrodatert tømmer viser imidlertid at byggverket er fra tidlig 1600-tall, og opprinnelig ikke ble oppført som kirke.[1][2]
Gjenoppbygging på Maihaugen
I 1912 kjøpte Maihaugen (ved Anders Sandvig) bygningen som da benyttes som låve på Isum gård. Sandvig og arkitekt Heinrich Jürgensen rekonstruerte den på Maihaugen som en høgendeskirke fra middelaldertradisjon, med kor, skip, et tilhørende tårn og en prestestue. Tårnet ble konstruert spesielt for gjenoppføringen, mens selve laftede kapellbygningen stammer autentisk fra Isum gård. Interiøret ble dekorert og malt opp av Ragnvald Einbu i etterreformatorisk stil.[1][3]
Det opprinnelige grunnplanet består av to rom: «koret» – som ligger ett trinn opp i forhold til skipet – og «skipet» selv. Begge rom har inngang langs den lange siden av bygningen, noe som er uvanlig for ordinære bolighus, men minner om planløsningen i et langloft. Dørene som nå benyttes i kapellet, stammer fra et middelalderloft ved Bustad i Skjåk (tradisjonelt antatt å komme fra Hoffskirka i Skjåk), men dette er ikke kirkedører, kun sekundære loftsdører.[1]
Inventar
- Alter: Innfelt mot sørveggen i koret.
- Døpefont: Eldre enn 1600-tallet, opphav ukjent. Døpefat datert 1632 fra Skjåk.
- Prekestol: Trolig fra 1600-tallet, opprinnelig fra ukjent kirke. Dekorasjoner over himlingen er hentet fra Lillehammer kirke.
- Pulpituret: Stammer sannsynligvis fra Ringebu stavkirke, med malte motiver av de fire evangelister. Dørens bildetekst viser Kristi dåp nederst og Kristus som verdens hersker øverst.
- Benker: Flere originale kirkebenker, noen tilpasset den rekonstruerte rominndelingen.
Betydning og påvirkning
Isumkapellet var et av de første rekonstruerte «middelalderske» gårdskapellene på Maihaugen, og har fungert som modell og inspirasjon for senere gjenoppbygginger, for eksempel Skrukkeli kapell i Hurdal (1923).
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Kåre Hosar "Isumkapellet og Isumstua". Lillehammer Museum
- ↑ «Isumstua og Isumkapellet», Maihaugen.no
- ↑ «Isumkapellet», Norske-kirker.net