Jacob Gottfried Otto (1859–1888)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacob Gottfried Otto.
Foto: Faksimile fra Trondhjemsteknikernes matrikel (1916)

Jacob Gottfried Otto (født 24. august 1859 i Sem, død 1. juni 1888) var fysiologisk kjemiker og forsker.  Han tok tidlig en doktorgrad innen fagfeltet og hadde en lovende karriere, der han blant annet forsket på blod og diabetes, men døde i ung alder.

Familie

Jacob Gottfried Otto var sønn av marineoffiser Søren Gottfried Otto (1828–1914) og Andrea Bull (1826–1866). Gjennom farens andre ekteskap var han halvbror til admiral Edgar Otto (1873–1952). Ved sin død var han forlovet med Karoline Melgaard.

Liv og virke

Jacob Gottfried Otto tok eksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1879 på den kjemisk-tekniske linjen. I 1880 tok han examen artium (realfag), og ble deretter student ved universitetet i Kristiania. 

Otto ble allerede i 1880 ansatt som amanuensis ved universitetets fysiologiske laboratorium, som var ledet av professor Jacob Worm-Müller. Han foretok den kommende tiden flere utenlandsopphold, blant annet til Tübingen, og i 1882 publiserte han sin første avhandling, om druesukker. De kommende årene publiserte han flere vitenskapelige arbeider innen fagfeltet, både på tysk og norsk. Hans karrierevei som fysiologisk forsker gikk altså ikke via det tradisjonelle legestudiet. 

Otto hadde de kommende årene ytterligere utenlandsopphold, blant annet til Strasbourg og Munchen, og i 1884 mottok han Kronprinsens gullmedalje for sitt forskningsarbeid.

Fra 1885 var Otto universitetsstipendiat i fysiologisk kjemi, og samme år ble han medlem av Vitenskapsakademiet i Kristiania. Han tok i 1887 doktorgraden (dr. philos.) på en avhandling om blodet.  Sammen med professor Worm-Müller utga han lærebøker om blodets og lymfens fysiologi og fysiologisk-medisinsk kjemi. 

Otto forble universitetsstipendiat, og hadde en lovende karriere innen blant annet blodforskning og diabetes, fram til sin tidlige bortgang i 1888. Dødsårsaken var tæring (lungetuberkulose).

Ettermæle

Jacob Gottfried Otto er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2025)

I en nekrolog over Jacob Gottfried Otto i Aftenposten 2. juni 1888 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):

En av vort lands mest bekjendte og fremragende yngre videnskabsmænd, universitetetsstipendiat dr. Jac. G. Otto er igaar afgaaet ved døden i en alder af kun 29 aar. ... Det er, som man ser, en betydelig videnskabelig virksomhed, som her har fundet sin afslutning, og naar man betænker, at Otto ved sin død endnu ikke havde naaet 29-aarsalderen, kan man forstaa, hvad videnskaben har tabt med ham. Og det er ikke videnskaben alene, som har tabt, nei ogsaa alle de, som har arbeidet sammen med ham, hans første veileder paa videnskabens bane og trofaste ven professor Worm-Müller, de medicinske studerende, der hørte hans vækkende forelæsninger og modtog hans undervisning paa laboratoriet, den store kreds af kammerater, som han vidste at knytte til sig med vendskabsbaand, alle vil de føle et tungt savn, men hans storslagne aand, hans noble karakter og hans personlige elskværdighed vil staa som et lysende minde.

Jacob Gottfried Otto er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Titlene universitetsstipendiat og doktor er benyttet på gravminnet, som er påført at det er reist av medisinske studerende.

Kilder

Dødsannonse for Jacob Gottfried Otto i Aftenposten 2. juni 1888.