Jacob Pedersen (1536–1633)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lagmann Jacob Pedersen i sin embetsmannsuniform. Dette er det eldste maleriet av en norsk lagmann. Ukjent maler.
Foto: Per Fredriksen

Jacob Pedersen (født 1536 på Jylland, død 3. september 1633 i Trondheim) var lagmann i Trondheim og Jemtland fra 1609 til 1623, og var tidligere fogd i Romsdal og på Sunnmøre.


Embetskarriere

Jakob Pedersen fikk bestallingsbrev på Trondheim og Jemtland lagstol datert 11. september 1609.[1] Han var da 73 år gammel. Han fikk innvilget avskjed «fra dette besværlige dommerembede» 22. februar 1623.[2]

Jacob Pedersen gikk på regne- og skriveskole i Viborg fra han var ca. 12 til han var 16 år gammel. Etter to års tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl kloster tjente han Gyldenstjernes mor i to år; hun hadde Vestervik kloster i forlening. Senere tjente han Axel Wiffert på Riberhus. Deretter gikk han på skole i Lübeck. Han lærte seg da tysk og kom i tjeneste hos borgeren Henrik Gysebeer. Han var der i fem år. Deretter tjente han Jørgen Bildes fogd i Melstadherred (i Blekinge) i to år. Faren døde på denne tiden. Deretter var Jacob Pedersen hos Hans Offesen (Rød) og deretter hos Jacob Huitfeldt. Huitfeldt sendte ham som fogd på Berritsgård i Lolland. Han var der først i tre år og etter Huitfeldts død i samme stilling for Christian Friis i tre nye år. Friis innsatte ham som forvalter over Romsdals len som Otte Brockenhuus hadde i forlening. Pedersen var deretter fogd i Romsdal i ni år, forvalter over Giske gods i 14 år og i tre av disse årene også fogd over Sunnmøre. Deretter var han igjen fogd i Romsdal i syv år.

Lagmann

Ved kongebrev av 30. januar 1613 ble Pedersen sammen med borgermesteren i Trondheim befalt å sørge for at alle som oppsøkte dem, fikk de stevninger de ba om.[3]

Jacob Pedersen hadde mange gjøremål som lagmann. Fra Kalmarkrigens tid (1611–1613) er det bevart et brev fra ham til kansleren og byrådet i Trondheim om forsvarstiltak i forbindelse med at en større hæravdeling på 800 mann plyndret Stjørdalen og Jemtland.

Kommissær

Den 19. juni 1613 fikk Pedersen ordre om å dra til Jemtland sammen med borgermester Jørgen Grum og Claus Daae. De skulle gjennomse alle jordebøker. De skulle fullbyrde flere landsviksdommer som var pådømt av en herredag i København. Lagmannen skulle felle dommer over dem som skulle slippe med bøter.[4] Ekspedisjonen til Jemtland fant sted høsten 1613. I overensstemmelse med kommissærenes forslag mistet jemtene rett til å ha eget landssegl.

I 1616 deltok Jacob Pedersen sammen med borgermester og råd i en besiktigelse av kongsgården (erkebispegården).

Økonomi

Den 14. juli 1610 fikk lagmannen brev for seg og sin hustru på gården Vestnes i Romsdal på livstid.[5] Ved brev av 22. mai 1615 fikk han tillatelse til å makeskifte «en liden ødegård, kaldes Øvre Jerven» på Strinda mot Sætran i Stjørdal.

Ved brev av 4. januar 1617 fikk han bevilling til å beholde en sag i Skogn «som han en tid lang haver havt i brug» mot å betale avgift til befalingsmannen i Trondheim.[6]

Familie

Gravminnet over Jacob Pedersen og Margrethe Pedersdatter i Nidarosdomen.

Jacob Pedersen var født 1536 på Jylland. Faren var herredsfogd. Jacob Pedersen døde 3. september 1633 i Trondheim og var ca. 97 år gammel. Gravtalen, skrevet av sokneprest Mentz Christophersen Darre, ble trykket i København i 1634.

Jacob Pedersen ble gift i 1587 med Margrethe Pedersdatter, datter av Peder Adriansen Falkener. Hun var av en meget gammel hollandsk ætt som innvandret til Bergen. Slekten har senere brukt navnet Falch. Peder Falkener ble knivdrept av lagmann Christopher Nilsen Grøn.

Jacob Pedersen og Margrethe Pedersdatter hadde 14 barn. En datter, Inger Jacobsdatter var gift med Anders Iversen, fogd i Romsdal og toller i Molde.[7]

I 1639 oppstod en arvestrid mellom Jakob Pedersens arvinger og Erik Sigfredsens enke, Lutze Hansdatter, om hennes sjøbrygge som var råtnet. Hun hevdet at naboene hennes var årsak at bryggen var ødelagt. Det ble oppnevnt en kommisjon bestående av lagmennene i Trondheim og Nordlandene til å behandle saken.[8]

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 336.
  2. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 296f.
  3. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 484f.
  4. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 499f.
  5. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 386.
  6. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 610.
  7. ↑ Erling Reksten: Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftsamt 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 120
  8. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 515.

Kilder

  • Oversiktsomtale hos Gunnar Nissen: Frostatings lagmannsembete og lagmenn inntil 1797, Trondheim 1956 og hos Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999.


Fiat-justitia medium.jpg Jacob Pedersen (1536–1633) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jacob_Pedersen_(1536–1633)&oldid=1962960»