Jacobine Rye (1861–1939)
Jacobine Ulrica Rye (født 20. april 1861 i Christiania, død 4. februar 1939 samme sted) var døvelærer og forsvarsvenn. Hun var initiativtaker til grunnleggelsen av Norske Kvinners Frivillige Verneplikt, senere Norges lotteforbund.
Slekt og familie
Hun var datter av oberstløytnant Hans Jacob Rye (1816–1896) og Hanna Hermana Balthazara Krag (1841–1867). På farssida tilhørte hun slekta Rye, der det har vært mange offiserer. Olaf Rye (1791–1849) var hennes farfars bror. Også på morssida var det mange offiserer i slekta Krag.
Jacobine Rye ble ikke gift, og fikk ikke barn.
Liv og virke
Hennes liv ble prega av en sterk tilknytting til militærvesenet. Faren var oberstløytnant, hennes bror Johan Henrik Rye (1864–1944) ble generalmajor og inspektør for kavaleriet, og hennes fetter Ole Herman Johannes Krag (1837–1916) var oberst og en av oppfinnerne bak Krag-Jørgensen-geværet. Samtidig ble oppveksten på Tandberg på Ringerike også prega av kultur. Morfaren Hans Peter Schnitler Krag var prost og folkeopplyser, og to av hennes fettere ble diktere.
Etter å ha gjennomført lærerutdanning ble hun ansatt ved Hedevig Rosings skole for døve i Kristiania. Dette var en pionerinstitusjon for talemetoden, som den gang ble ansett som den beste metoden for å integrere døve i samfunnet. Senere skulle den bli fortrengt av tegnspråk. Døveundervisninga var på den tida nært knytta til abnormskolene, og etter ti år på døveskolen begynte Rye som lærer i en klasse for tilbakestående barn ved folkeskolen i Kristiania. Der oppdaget hun at flere av barna hadde dårlig hørsel, og at det var dette som førte til at de hang etter i utvikling. Hun fikk oppretta egne særklasser for hørselshemma barn, og i 1915 ble det på hennes initiativ oppretta en tunghørtskole på Ila. Rye sto for utdanning av lærerne der. Hun studerte tunghørtpedagogikk i København, og etter inspirasjon fra Danmark stifta hun i 1917 Tunghørtes Vel, senere Norges Hørselsvern. Hun tok også for seg barn med talefeil, og lærte opp pedagoger og produserte læremidler. I 1912 ga hun ut et fonetisk plansjeverk, og i 1918 kom læreboka Taleundervisning.
I 1926 gikk Jacobine Rye av med pensjon. Hun hadde da i flere år engasjert seg i forsvarssaken, og som pensjonist kunne hun for fullt kaste seg inn i den. I 1912 var hun blitt nestleder i aksjonen for feltlasaretter, og hun oppretta et fond for opplysning om nødvendigheten av et forsvar. I 1914 mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull for denne innsatsen. I 1928 sto hun bak opprettelsen av Norske Kvinners Frivillige Verneplikt, som fra 1932 var landsomfattende. Organisasjonen ble tvangsoppløst under andre verdenskrig, men ble gjenoppretta som Norges lotteforbund i 1945. Inspirasjonen til lottebevegelsen kom fra Finland, og Rye var på studiebesøk både der og i Sverige. Hun mottok derfra Finska Skyddskårens Hederstecken og Sveriges Landstormföreningars Centralförbunds förtjänsttecken. I 1935 gikk hun av som leder for organisasjonen, og fikk tittelen ærespresident. Hun ble samme år ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Hun er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Jacobine Ryes vei på Stovner i Oslo fikk navn etter henne i 1968.
Litteratur
- Jacobine Rye i Historisk befolkningsregister.
- Haavet, Inger Elisabeth: Jacobine Rye i Norsk biografisk leksikon.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Meyer, Ulla: Norske kvinner. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jacobine Rye på begravdeioslo.no.