Jennygruva

Jenny Kristine Hansen (1889–1959), kvinnen som fant feltspatsteinen som gav opphav til Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1997.

Jennygruva er en tidligere gruve i Hamarøy kommune i Nordland, beliggende ved Drag. Den er særlig kjent som opphavet til en omfattende gruvedrift etter feltspat og kvarts, og regnes som en av de sentrale delene av den lokale bergverkshistorien. Jennygruva fikk sitt navn etter Jenny Hansen fra Sommereset, som i begynnelsen av 1900-tallet fant en stein med høy kvalitet feltspat på en haug nær Drag.

Oppdagelsen og navnet

Navnet Jennygruva skriver seg fra Jenny Hansen, som en sommerkveld på vei hjem fra Drag fant en uvanlig hvit og ren stein som senere viste seg å inneholde feltspat av høy kvalitet. Steinen ble sendt til analyse av Isak Olsen fra Moa (Drag), og resultatet bekreftet mulighetene for gruvedrift. Dette ble starten på en gruvevirksomhet som senere utviklet seg til en betydelig industriell aktivitet i området.

Stiger Olaf Borgen med sin hund i forgrunnen ved Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1986.

Beliggenhet og geologi

Jennygruva ligger i Jennyhågen, en 20 meter høy fjellrygg øst for tettstedet Drag. Området består av pegmatittisk feltspat med innslag av kvarts. Kjerneboringer i 1983 påviste ca. 23 000 tonn kvarts som gjenstod. Tidligere uttak har vært av industrikvalitet, men nyere vurderinger viser at forekomsten i dag ikke har tilstrekkelig kvalitet eller volum for internasjonal kvartsindustri. Bergarten er likevel egnet som byggeråstoff og entreprenørmasse.

Gruvedriftens utvikling

Den første profesjonelle driften ved Jennygruva startet i 1908 under ledelse av den svenske forretningsmannen Radmann, som også gav gruva navn – enten etter sin kone eller etter Jenny Hansen, ifølge ulike kilder. Gruvedriften omfattet utvinning av feltspat og kvarts, som blant annet ble eksportert til England, Russland og Tyskland.

Transporten fra gruva til kaia ble først gjennomført med hest og slede, før det i 1909 ble anlagt en jernbane. Lokomotiver ble tatt i bruk fra 1926, og erstattet hester i hovedtransporten.

Organisering og videre drift

Etter Radmann, i 1914, tok blant annet tyske Schattenstein over driften og etablerte aksjeselskapet Drag Feltspatgruber. Kvartsen ble sendt til Meråker smelteverk, mens feltspaten ble eksportert til England, Russland og Tyskland.

I 1926 overtok firmaet Stange og Co., som drev gruvene fram til 1956. På det meste var det over 100 personer i arbeid i tilknytning til virksomheten. Etter en pause ble driften videreført av lokale aktører som Brødrene Ellingsen og Drag Feltspatbrudd fram til 1977.

Teknologi og arbeidsforhold

Tidlige arbeidsmetoder var manuelle og krevde stor fysisk innsats. Skeidingen ble opprinnelig utført i gruva, men ble i 1916 flyttet til nytt skeiderhus ved kaia. Arbeidet ble for en stor del utført av kvinner og ungdommer. Jernbanen med lokomotiver forbedret transporten betraktelig, men hadde også sine utfordringer med snø og regn.

«Sandrup Winterbilen» – Federal lastebil med handdrevet veivtipp. Fra venstre: Einar Jonsen, Einar Ellingsen, Nikolai Berglid, Kristian Jakobsen og Henry Langmo. Foto: Årbok for Tysfjord 1986.

Etterkrigstid og avslutning

Under andre verdenskrig ble det igangsatt utvinning på tyskernes initiativ, og blant annet ble russiske krigsfanger satt i arbeid. Etter krigen gjenopptok Stange driften til 1956. Deretter overtok Drag Feltspatbrudd og Brødrene Ellingsen, før gruva til slutt ble nedlagt i 1977.

Alternative forklaringer på navnet

• Enkelte kilder hevder at gruva ble oppkalt etter Radmanns kone, Jenny, og ikke Jenny Hansen som fant steinen.

Betydning

Jennygruva har hatt stor betydning for Drag og Hamarøy, både som arbeidsplass og som del av den lokale identiteten. Den representerer et viktig kapittel i kommunens industrielle utvikling, og mange innbyggere har hatt sitt virke tilknyttet gruvedriften.