Jennygruva
Jennygruva er en tidligere gruve i Drag i Hamarøy kommune, Nordland. Den ble satt i drift 27. mai 1908 og markerer starten på den organiserte gruvedriften i området. Gruva fikk navn etter Jenny Kristine Hansen (f. 1889), som ved en tilfeldighet fant en stein med spesielt lys og ren overflate, som senere viste seg å være feltspat av høy kvalitet.[1]
Beliggenhet og geologi
Jennygruva ligger på Drag, i et område kjent for sine rike forekomster av feltspat og kvarts. Feltspaten ble hovedsakelig eksportert til England og kontinentet, hvor den ble brukt i produksjon av porselen og keramikk. Kvartsen ble sendt til Meråker Smelteverk for bruk i industrien.[2]
Oppstart og drift
Driften startet i 1908 etter at den svenske direktøren Radmann inngikk avtale om utvinning på området eid av Ellingsen-familien. I starten ble transporten utført med hest og slede, men allerede i 1909 ble det bygget en smalsporet jernbane fra Jennygruva til kaia, med hovedspor på 1800 meter. Før lokomotiver ble tatt i bruk, ble vognene dratt opp av hester og bremset av arbeidere på vei ned.[2]
Et viktig vendepunkt kom da mineralprøven Jenny Hansen fant ble sendt inn til analyse av Isak Olsen fra Moa. Det ble bekreftet at steinen inneholdt førsteklasses feltspat, og området ble raskt vurdert som levedyktig for kommersiell drift.[1]
Arbeidsliv og utvikling
Arbeidet i gruvene var fysisk krevende og ofte utført under vanskelige forhold. Lønn og arbeidsvilkår var i starten beskjedne: 25 øre per time med 15 øre i bastillegg, og 10-timers skift var vanlig. Kvinner og ungdom utførte ofte sorteringsarbeid i skeiderhuset som ble reist i 1916. I 1926 ble Drag Feltspatarbeiderforening etablert og spilte en viktig rolle i organisering av arbeiderne.[2]
Jennygruva ble også en del av de større sosiale og politiske spenningene som fulgte med den lange gruvearbeiderstreiken fra 1927–1929. Arbeideren Nikolai Bergli ble sendt til Oslo for å forhandle direkte med grunneieren Harald Stange, noe som til slutt førte til at streiken ble avsluttet, selv om arbeiderne ikke oppnådde annet enn organisasjonsrett.[2]
Personer knyttet til Jennygruva
Blant de mange som hadde tilknytning til Jennygruva og gruvedriften på Drag, finner vi:
- Jenny Kristine Hansen (1889–1959), som fant steinen som ga navn til gruva.[1]
- Isak Olsen, som sendte inn prøven for analyse.
- Karlson, svensk gruveleder, som bodde i Selskapsgården.
- Odin Langmo, som overtok som arbeidsleder da Karlson dro.
- Stiger Olaf Borgen, kom fra Kongsberg i 1914 og var sentral i driften til 1922.[3]
- Einar Jonsen, Einar Ellingsen, Nikolai Berglid, Kristian Jakobsen og Henry Langmo, arbeidere i gruvene på 1930-tallet.[4]
Ettertid
Jennygruva og de tilknyttede gruveanleggene var aktive fram til 1956 under Harald Stanges drift. Etter krigen ble det også tatt i bruk lastebiler i transporten, og jernbanen ble fjernet. Drag Feltspatbrudd og Brødrene Ellingsen fortsatte drift i mindre skala fram til 1977, da industriaktiviteten i området tok slutt.[2]
Referanser
- ↑ Hopp opp til: 1,0 1,1 1,2 Årbok for Tysfjord. 1997, s. 7–8. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Hopp opp til: 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Årbok for Tysfjord. 1986, s. 14–19. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Årbok for Tysfjord. 1986, s. 14. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Årbok for Tysfjord. 1986, s. 17. Digital versjon på Nettbiblioteket