Jens Christian Samsing
Jens Christian Samsing (født 22. mai 1758 i Nøtterøy, død 22. mars 1829 i Brunlanes, Larvik) var sogneprest og stortingsrepresentant. Han går også under navnet Jens Clementsen Samsing.
Samsing var sønn av sogneprest Clemes Thue Samsing (1724-1797) og Elisabeth Paulsdatter Post (1725-1794). Han var sogneprest i Tjølling kirke i årene 1797 til 1800, før han så ble sogneprest i Tanum kirke, den gang Brunlanes kommune, utenfor Larvik. Han ble senere prost i 1821, og ble værende i Tanum kirke frem til sin død i 1829.
Den 1. februar 1801 giftet han seg med Kristen Grønhof Harris.
Samsing var stortingsrepresentant for Laurvig amt i det første ordentlige Storting, som var virksomt fra 1. juli 1815 til 6. juli 1816.
Mannen og myten
Jens Christian Samsing var, og er fremdeles, en kjent lokal figur. Blant annet hadde han rykte på seg for å ikke være streng nok med sognebarna sine, for å hjelpe de fattige i sognet sitt, og han hadde overnaturlige evner. Det ryktes at han spøker på stedet han døde, Tanum prestegård, med hodet under armen.
I Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo, finnes det to korte historier om prest Samsing i materialet etter professor i sosiologi og folkeminnesamler Kaare Svalastoga. Den første handler om da soknepresten i Eidanger kom for å refse Samsing for at han var for mild mot sognebarna sine. Samsing ba presten sitte, og han kunne ikke reise seg før Samsing selv hjalp han løs. Den andre handler om da Samsing befalte Gamle-Erik selv til å være hjul på vogna for å rekke hjem til prestegården og redde livet til et nyfødt barn[1].
Kilder
- Jens Christian Samsing – Wikipedia
- Schjerven i Lardal : slektshistoriske opplysninger. 1 (nb.no)
- Kirkehistorie – iBrunlanes
- Vestfold-slekt: Individuell detalj.
- Kaare Svalastoga – Store norske leksikon (snl.no)
- Folkeminne 1945 Brunlanes - Kaare Svalastoga - samla.no